top of page

Kick-startet den nye organiseringen av DigiUng-samarbeidet

– Vi har gledet oss skikkelig til i dag! Vi skal oppsummere resultater av arbeidet vi har gjort sammen, og sparke i gang det operative samarbeidet, sa Gina Burøy-Olsen da referansegruppen for DigiUng var samlet for femte gang.



Gjennom det siste drøye halvåret har ivrige ansatte fra 18 offentlige virksomheter møttes flere ganger for å forme den nye organiseringen av DigiUng.


DigiUng er det tverrsektorielle samarbeidet om å tilby sømløs informasjon og tjenester til ungdom via ung.no, slik at de skal slippe å forholde seg til ulke deler av offentlig sektor.


Ny organisering og visjon tar samarbeidet videre


DigiUng har til nå vært organisert som et program, men fra 2024 er samarbeidet tatt over i en varig struktur. Den består av en forvaltningsorganisasjon i Bufdir, og ulike roller og samarbeidsfora på tvers av virksomhetene som deltar. Etter fem samlinger med referansegruppen for etatene, er det operative samarbeidet klart for å sjøsettes.


Alle virksomhetene i referansegruppen er med videre i rollen som fageiere – som er en koordinerende rolle mellom virksomheten og ung.no. I tillegg har noen av virksomhetene valgt å delta i DigiUng-rådet, som er det strategiske og retningsgivende rådet for samarbeidet.


Fageierforum etableres som en ny møtearena for fageiere, og prosjektlederforum videreføres som møtearena for prosjektledere som har prosjekter i DigiUng-porteføljen. DigiUngdomspanel videreføres også, for å sikre medvirkning fra ungdom.


I sin innledning på samlingen viste Gina også fram DigiUng-samarbeidets felles visjon og kjennetegn for samarbeidskultur, som referansegruppen la grunnlaget for på samlingen i februar.


Samarbeidsavtaler skal gi forutsigbarhet


Rett rundt hjørnet er også samarbeidsavtaler som vil konkretisere bidraget fra hver enkelt virksomhet. Arbeidsomfanget for fageier- og fagpersonrollene blir detaljert på bakgrunn av antall spørsmål og artikler på ung.no innenfor hvert fagfelt.


– Vi ønsker å være forutsigbare, sa Gina.


I løpet av dagen var det flere fra ung.no-avdelingen i Bufdir som fortalte hvordan de jobber med å forvalte og utvikle ung.no. Tanken var at når alle i DigiUng-samarbeidet vet mer om dette, så er det også lettere å samarbeide.


– Vanedannende å være svarer på ung.no


– Jeg var den første svareren på ung.no for 19 år siden. Det har vært morsomt å følge utviklingen fram til i dag. I år etter år har vi blitt valgt av ungdommen. Hvorfor vet vi ikke helt, men vi vet at de gidder å vente på «brevet i postkassa», sa Anne Holter Bentzrød – én av tre i avdeling ung.no som jobber med spørretjenesten.


Anne viste og forklarte hvordan hun og kollegaene mottar og fordeler rundt 300 spørsmål daglig, og sørger for at ungdommen får svar fra en av ung.nos 270 svarere og samarbeidspartnere – fra ulike sektorer.


Med glimt i øyet kom Anne også med en advarsel:


– Det er vanedannende å være svarer på ung.no.


I 2023 ble 112 592 spørsmål besvart, og ungdommen ventet i snitt 1,53 dager på svaret, ifølge årsrapporten for ung.no.


– Vi sitter på en gullgruve


Maria Løvik og Fride Gjedebo Gjertsen fortalte om hvordan de jobber med innhold til ung.no og til sosiale medier.


– Vi setter sitter på en gullgruve, sa Maria, med referanse til spørretjenesten som kilde til informasjon om hva ungdom lurer på.


Spørretjenesten er utgangspunkt for det meste av innholdsutviklingen på både ung.no og i sosiale medier. For å prioritere innhold, stiller redaksjonen seg fem spørsmål:


  • Bidrar innholdet til å gjøre det lettere å være ung?

  • Er ungdommene opptatt av dette?

  • Er det mange som lurer på det samme?

  • Bør innholdet ligge hos oss eller noen andre?

  • Mangler vi informasjon om temaet?


I sosiale kanaler er Ung.no til stede på blant annet Instagram, TikTok og Facebook. De begrunner det med en plikt til å veie opp for feilinformasjon og å ha informasjon tilgjengelig der ungdommen befinner seg.

Fride forklarte at de leter etter nye og spennende innfallsvinkler på tema de vet at ungdom er interessert i. Formen er kort og konsis, med et enkelt og inkluderende språk. De legger også vekt på bilder og at det skal være personlig, forklarte Fride.


– Hjelpetjenestene må oppfylle kvalitetskriterier


Christine Havdal, også fra Bufdir, brukte anledningen til å fortelle om hvordan hun og kollegaene jobber med å forvalte og utvikle oversiktene over hjelpetjenester på ung.no.


Hjelpetjenestene er både chattetjenester og selvhjelpsverktøy. Disse er ikke ung.no sine egne tjenester. De utvikles og driftes av mange ulike virksomheter og aktører, men de er samlet på ung.no slik at det er lettere for ungdom å finne hjelpen de trenger.


– Hjelpetjenestene må oppfylle kvalitetskriterier for å komme med på oversikten. Kontakt oss i DigiUng-koordineringsenhet dersom dere har forslag til hjelpetjenester, sa Christine.


På speed-date med hverandre


For å runde av dagen ble deltakerne invitert til speed-date, for å bli bedre kjent med hverandre og virksomhetene. Praten fløt godt. Kanskje fordi mange allerede hadde bygget relasjoner på tidligere samlinger.


– Jeg synes dere skal gi en stor applaus til dere selv. Nå håper jeg alle bretter opp ermene. Det er opp til hver og en av oss å få samarbeidet til å skape stor verdi for ungdommen, sa Gina Burøy-Olsen.


97 visninger

Siste innlegg

Se alle

Comments


Innlegg: Blog2_Post
bottom of page