Historien
I 2014 ble det gjennomført en enkel kartlegging for å se på svar- og samtaletjenester rettet mot ungdom. Det kom frem i kartleggingen at det fantes svært mange slike tjenester, men lite samarbeid på tvers til tross for overlappende temaer og målgrupper og supplerende kompetanse. Arbeidsgruppen valgte å gå litt utover mandatet sitt i oppdraget, og foreslo en samordningsmodell for digitale tjenester for ungdom på slutten av kartleggingen. Forslaget ble vedlagt utkastene til Regjeringens strategi for ungdomshelse i 2015 og for seksuell helse i 2016. Forslaget ble omtalt i begge strategiene på et overordnet nivå, men uten finansiering eller forankring utover helsesektoren.
19. desember 2016 fikk Helsedirektoratet (Hdir) og Barne- Ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) oppdrag om å integrere tidligere helsesvartjeneste Klara Klok under ung.no innen 1. januar 2017. Oppdraget var utfordrende, men ble vellykket. Nesten alle svarere fra Klara Klok ble med på flyttingen og fra 2017 kunne ungdommer stille spørsmål om alle temaer på ung.no, inkludert helse. Dette ble det første konkrete steget i retning av en samordning av digitale tjenester for ungdom og begynnelsen av samarbeidet mellom Hdir og Bufdir.
Integreringen av Klara Klok under ung.no medførte en innsparing på 5 millioner kroner som ble omdisponert til å finansiere det videre arbeidet med samordning. Disse midlene ble brukt til å gjennomføre en omfattende brukermedvirkningsprosess med en spørreundersøkelse, en nasjonal ungdomssamling og dybdeintervjuer i flere ulike fylker. Resultatet fra prosessen er oppsummert i rapporten Ungdomshelse i en digital verden (del 1) som ble publisert i 2018. Basert på innspillene fra ungdom valgte Hdir og Bufdir å alliere seg med Direktoratet for e-helse og leverte del 2 av rapporten med et grunnlag til prosjektforslag.
– Adélie Dorseuil, prosjektleder og ansvarlig for arbeidet siden 2014.
"Noen ganger går det veldig sakte i det offentlige, spesielt når flere trenger å samarbeide på tvers. Men når vi først får det til, så når vi plutselig ut til så mange og skaper så store og langvarige gevinster, at det hele blir verdt det."
I 2018 og 2019 var prioriteten å jobbe videre med konseptutredning, forankre målbildet, forplikte relevante offentlige virksomheter til å bli med i arbeidet og skaffe finansiering. Det er i denne perioden at prosjektet ble døpt om til DigiUng. Prosjektet traff mange hindringer på veien, inkludert store utfordringer med tverrsektoriell forankring og to mislykkede satsningsforslag til statsbudsjettet. Innspill fra ungdommer har vist tydelig hele veien at gode digitale tjenester for ungdom er nødt til å tilbys på tvers av sektorer.
Det var åpenbart at arbeidet måtte bli til et tverrsektorielt samarbeid og ikke bare et helseprosjekt. I 2020 ble det besluttet å gå å rigge opp en skalerbar og tverrsektoriell samarbeidsstruktur under navnet DigiUng-programmet.
Fra januar 2021 fikk DigiUng-programmet tilslutning i statsbudsjettet og fullfinansiering for helsedelen av målbildet med 35 millioner kroner. Bufdir klarte også å skaffe delvis finansiering. I 2022 bestemte Regjeringen at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer gjennom realisering av DigiUng-programmet. Regjeringen satser på DigiUng, som nå tildeles midler fra syv departementer gjennom tildelingsbrev. Fra 2024 gikk samarbeidet over fra et program til en varig organisering.
Andre tverrsektorielle satsninger
0-24 samarbeidet -Stian-filmen
Livshendelsen Alvorlig sykt barn
Ytterligere informasjon