Velkommen til DigiUng-podden!

Det er viktig for DigiUng å ha en transparent og god kommunikasjon med alle nøkkelinteressenter. Å starte vår egen podcast er et element i dette arbeidet, og vi har nylig spilt inn første episode.

Statsbudsjettet for 2023 åpner for et bredere samarbeid på tvers. Enda flere offentlige virksomheter skal nå gå sammen om å lage sømløse tjenester for ungdom.

I vår første episode "Fra tegning på papir til tverrsektorielt program" gjester Ellen Margrethe Carlsen og Adélie Dorseuil studio. Her gir de oss innsikt i hvordan programmet ble etablert og hvilke erfaringer de har gjort underveis. 

Bildetekst: Adélie Dorseuil (f.v.), Yvonne Hansen og Ellen Margrethe Carlsen. Fotograf og tekniker for sendingen, Thomas Haugen Koonce.

På elementet under finner du lydfilen for episode 1. 👇👇👇 Lenge ned finner du også transkripsjon av hele sendingen.

Transkripsjon av samtalen med Ellen Margrethe Carlsen og Adélie Dorseuil i studio – vert Yvonne Hansen

Hei, og velkommen til DigiUng-podden! Hvis du brenner for ungdom så har du kommet til riktig sted. DigiUng programmet bygger nemlig et digitalt økosystem som samler alle offentlige tjenester for ungdom på ett sted – nemlig på ung.no.

Jeg heter Yvonne Hansen, og jobber i DigiUng. I studio i dag har vi med oss Adélie Dorseuil og Ellen Margrethe Carlsen fra Helsedirektoratet. Adélie er prosjektleder i DigiUng, og Ellen Margrete er avdelingsdirektør og sitter i programstyret. Velkommen i studio!

Adélie: Takk, takk. Hyggelig å være her. Ellen Margrethe: Takk.

Yvonne: Dere er jo begge pionerer for programmet, og jeg tenkte vi kunne begynne med å spole oss litt tilbake i tid, så Adélie, kunne du sagt litt om hvordan DigiUng ble etablert?

Adélie: Ja, altså det går helt tilbake til 2014. Da skulle vi levere på et lite oppdrag som handlet om generelt digitale tjenester for barn og unge på nett. Vi gjorde en kartlegging, og så bestemte vi oss for å legge på en ekstra liten leveranse i rapporten som vi egentlig ikke var bedt om å gjøre, som vi tenkte var relevant, og det var et forslag til en samordningsmodell for disse nettjenester for barn og unge. Fordi vi finner jo veldig mange av de, og noen av dem overlapper og kanskje konkurrerer mot hverandre, så vi hadde lyst å kjøre et litt mer helhetlig løft. Og vi lagde først en liten tegning på papir, som jeg har fortsatt i kontoret.

Og vi la ved da den tegningen og rapportene, ulike strategier i seksuell helse, "Snakk om det"-strategien, i ungdomshelsestrategien. Og vi prøvde da å spille det inn i alle kanaler som vi kunne, i løpet av 2014 - 2015. Og en av de tingene vi hadde synliggjort i den rapporten var jo at klaraklok.no og ung.no var to veldig store og viktige spørretjenester på nett da, for barn og unge som konkurrerte mot hverandre, eller i hvert fall som lagde et unaturlig skille da – fordi ung.no kunne svare på alt mens klaraklok svarte bare på helsespørsmål, og de… uhm og ung da på alt bortsett fra helsespørsmål – så de måtte sende brukere til hverandre hele tida. Så en ting vi hadde foreslått i den rapporten var å vurdere å integrere disse to i hverandre sånn at ungdommer kunne få svar på alt på ett sted. Og i romjula i 2016 så 19. desember, fikk vi et oppdragsbrev fra departementet – at fra 1. januar 2017 så skal Klara klok være integrert på ung.no.

Og det klarte vi, vi tok 90 prosent av hele svarpanelet til Klara klok ble integrert inn i ung.no, og de begynte å svare på spørsmål fra 1. januar 2017. Og når vi gjorde den sammenslåinga så sparte vi jo 5 millioner som vi fikk lov å bruke videre på å jobbe fortsatt med samordning og så videre. Så det var den sammenslåingen av Ung og Klara klok var jo det første steget i DigiUng, selv om vi kalte oss ikke for DigiUng på den tiden. Ung.no er fra den dagen, ble kjernen i programmet vårt.

Yvonne: Ja, og da hadde dere 5 millioner til rådighet, så hva brukte dere disse pengene på?

Adélie: Ja, altså vi var veldig opptatte av å teste om den lille tegningen vår, og den tankegangen vår var egentlig i tråd med det ungdommene ønsket seg – og trengte. Så det var det vi brukte de pengene til. I perioden 2017, 2018 etter sammenslåingen så kjørte vi en ganske omfattende brukerinnsiktsprosess, vi reiste rundt i Norge, i ulike kommuner, i ulike fylker, hadde gruppeintervjuer, enkeltintervjuer, vi organiserte en nasjonal workshop med 64 ungdommer, både fra ungdomsorganisasjoner og ungdommer som representerte seg selv, det var veldig spennende, diskuterte mye forskjellig, hadde en stor spørreundersøkelse med 1000 ungdommer – med stort fokus da på ungdom 13 til 20 år som er målgruppen til ung.no. Og spørsmål om hva de trengte, hva de var fornøyd med på dagens tilbud, og hva de ikke var fornøyd med, hva de så for seg i forhold til samordning og så videre. Vi snakket også en del med det vi kalte for tjenestetilbydere, det var alle disse organisasjonene som tilbydde chat og spørretjenester – altså alle de vi hadde kartlagt i 2014. Også de som svarte på spørsmål på ung og Klara klok. Og vi lærte veldig mye om det vi kunne tilby til ungdommer, og som ikke sannsynligvis var synlig for dem – fordi det var så mye fra så mange forskjellige steder – og ikke noe helhetlig og enstemmig inngang da. Vi begynte også å bygge noe som nå heter DigiUng chatnettverket, på det tidspunktet så var det tror jeg 12 organisasjoner som ble med, og nå er vi over 30 og det er gjort stor fremgang. Så det er snakk om chatorganisasjoner som nå har blitt veldig gode til å samarbeide, og til å se ting i sammenheng, og drive med teknisk samordning og samarbeid på tvers. Og det er veldig veldig morsomt hvor mye lengre vi har kommet. Det var det vi gjorde i 2017, 2018. Og det som er veldig gøy da, er jo at det var jo uten tvil en sterk bekreftelse fra barn og unge, også fra tjenestetilbydere, at samordning var riktig vei å gå. Og den lille tegningen, den lille pyramidetegningen som vi lagde, var faktisk kanskje ikke var så urealistisk. Og det bekreftet også at ung.no var riktig sted å bygge det der samordnet offentlig tilbud digitalt til barn og unge. Så da var vi klare for å fortsette i den retningen.

Yvonne: Ja, så dere fikk gjort analyser, og rett og slett bekreftet fra ungdommer at dette var en smart vei å gå. Samtidig var det jo ikke nok med 5 millioner, så Ellen Margrethe, hva gjorde dere da for å få flere midler til å jobbe videre?

Ellen Margrethe: Det vi gjorde var jo at vi skrev vel to satsningsforslag hvor vi ba om å få finansiert da oppbygging av DigiUng. Og begge de satsningsforslagene de fikk vi nei til. Og da tenker vi at når vi fikk nei to ganger måtte vi tenke nytt, da må vi tenke litt annerledes. Også tenker vi, hva er det egentlig vi ønsker å bygge opp her, jo det er for så vidt en digital utvikling av helsestasjon til barn og unge, så da var det tilskuddsmidler på helsestasjonstjenesten som vi ba om å få omdisponert deler av den, til å utvikle da helsestasjon og utvikle digiung. Og i det så har vi jo da også jobbet med å utvikle et digitalt tilbud til ungdom gjennom DigiHelsestasjon som vi har jobbet med i flere år, som Oslo kommune har lead på. Så dette er jo et nybråttsarbeid for at barn og unge skal kunne få lett hjelp, og det er jo det ungdommene har sagt, de ønsker seg tjenester som er lett tilgjengelige, og som på en måte også kan bidra til at de gjøres trygg inn i tjenestetilbudet.

Også tenker jeg med de 5 millionene vi hadde fra før, så var vi jo veldig opptatte av hvordan kan vi bruke de smart. Hva er de viktigste tingene, og hva er det som vi kan få til og vise resultater? Og det var jo litt sånn vi var opptatt av hele veien, å gjøre de tingene som vi tenkte dette er det ungdommene vil, dette er det vi ser et lettest å gjøre noe med, og så vise resultater og presentere dette. Så det å ha et veldig tydelig mål, presentere det vi fikk til og hele tiden kommunisere det – og etter at vi hadde levert innspill i ungdomshelsestrategien så fortsatte vi å gi innspill i opptrappingsplan psykisk helse, i NCD-strategi og alle typer leveranser som handlet om barn og unge så skrev vi om DigiUng. Så vi prøvde liksom å, i Folkehelsemelding og så videre. Så vi har liksom tenkt at vi må spre det budskapet, og vi har også brukt veldig mye tid på å presentere det i ulike sammenhenger, til ulike både politikere, men også fagpersoner og i annet samarbeidsfora.

Adélie: Vi fikk jo gjennomslag for det, fordi vi fikk jo da fra 2021 35 millioner, etter det forslaget. Og før det så hadde vi jo brukt, 2019 og 2020 var jo en vanskelig periode for programmet fordi det var jo – vi hadde veldig lite midler og store ambisjoner, og det var ikke alle som tenkte at det var realistisk å forene disse to tingene. Men allikevel så jobbet vi hardt i 2020 for å bygge et tverrsektorielt struktur, og det var da og det er fortsatt seks offentlige virksomheter som ble med. Så Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og – familiedirektoratet som eier ung.no, så har vi direktoratet for e-helse, NHN, KS og Digitaliseringsdirektoratet. Det er jo fordi når vi begynte DigiUng så var det jo et helsetiltak på en måte, det var et helseprosjekt, det begynte fra Helsedirektoratet, men vi så jo veldig tydelig fra ungdommenes tilbakemelding at dette måtte være tverrsektorielt – så da har vi jobbet veldig hardt for det, det var en ganske vanskelig prosess. Fordi det er nybrottsarbeid å rigge samarbeidsstrukturer på tvers som fungerer og har effekt. Men etter noen vanskelige år så var vi klare for å satse i 2021.

Yvonne: Ja, og det er jo fint du sier det med tverrsektorielt for det er jo veldig spesielt med akkurat dette programmet. Som jo etter hvert har vokst og blitt veldig omfattende. Nå sa du litt om hva som har skjedd, men de siste to årene, kan du si litt om hva som har skjedd i løpet av disse årene da?

Adélie: Det har vært et reelt taktskifte, fordi vi gikk jo fra 5 millioner til 35. Og da er plutselig mulighetsrommet mye større. Også er vi veldig heldige, at vi har med oss utrolig mange dyktige team og miljøer, som har ført til to år med høyt leveransetempo. På grunn av det har vi også fått et godt rykte, DigiUng har begynt å bli kjent for å levere og levere høyt. I 2021 når vi først fikk bevillingen så hadde vi 3 prosjekter, i 2022 hadde vi 8 og det fortsetter å øke. Det er en veldig mangfoldig portefølje av aktiviteter, og veldig tverrfaglige team så vi har levert alt fra apper til chatportal til digital helsestasjon, til nye plattformer til effektiviseringstiltak. Det er veldig stort spenn i det. Vi har et par prosjekter nå som er i avslutningsfase, som er levert ferdig. Men flere prosjekter har hovedtyngden av leveransene sine i 2023. Så hvis alt går etter planen så vil mesteparten av helsemålbildet være levert innen utgangen av 2023, og da håper vi at andre sektorer tar over stafettpinnen og begynner å levere fra sin sektor da. Det som er med DigiUng samarbeidsmetodikken det gjør at vi får mye ut av pengene, fordi selv om budsjettet vårt er 35 millioner så har vi egentlig i praksis en aktivitetsportefølje verdt over 125 millioner. Og det er fordi med våre egne penger så initierer vi innimellom prosjekter der ingen andre har fokus, men stort sett så jobber vi for å skape synergier og koble oss sammen med andre eksisterende prosjekter og satsninger sånn at vi får rett og slett mer ut av det som allerede skjer, og at vi får pågående ting til å fungere i takt med hverandre. Og det er derfor vi sier at vi bygger et digitalt økosystem hvor ung.no er kjernen. Den typen tankegang gjør at vi kan svare ut mange ulike behov, og det er jo veldig viktig, fordi ungdom som målgruppe er en veldig heterogen gruppe. Vi kan ikke forvente at en type tjeneste eller en type informasjon fungerer for alle, så vi må klare å tilby mye forskjellig – og ha gode sømløse brukerreiser selv om det er flere forskjellige offentlige aktører eller organisasjoner som leverer de på back end. Det at vi har tenkt økosystem betyr også at vi er mer fleksible, at vi er bedre rigget til å utvikle oss over lang tid i en stadig skiftende digital verden.

Yvonne: Veldig bra oppsummert Adélie. Så har man nå kommet enda et steg videre med det nye statsbudsjettet for 2023. For her er DigiUng nevnt flere steder. Kan ikke du si litt om hva det nye statsbudsjettet egentlig betyr, Ellen Margrethe?

Ellen Margrethe: Jo det er jo sånn at både, altså Helsedepartementet og Barne- ungdoms og familiedepartementet har jo investert midler i dette over tid. Men fra 2023 så er det faktisk seks andre, ulike departementer som har omtale av ung.no og DigiUng. Og det som kanskje er unikt er at man nå ser at ung.no skal være statens foretrukne kanal for kommunikasjon med ungdom og at man skal bygge et system gjennom DigiUng, til å gi tjenestetilbud til barn og unge.

Og ifølge Svein Kristiansen som er leder av Digitaliseringsrådet så er det nesten revolusjon, for det er veldig sjeldent at man får omtale i så mange budsjett. Men jeg tror at det at vi har jobbet så systematisk over tid, og bygget en god struktur – vi har KS med, vi har Digitaliseringsdirektoratet, og vi viser på en måte hvordan dette arbeidet treffer både regjeringsplattformen, men også digitaliseringsstrategien. Så tenker vi at vi på en måte kan levere for det. Og det er klart at det i det at 6 andre departementer har fått det, er 15 ulike virksomheter, altså underliggende etater, som skal være med på dette. Og det er klart at det er litt sånn skrekkblandet fryd for å si det sånn, vi synes jo det er helt fantastisk, altså det er jo bare magisk at man får gjennomslag for det. En tilbakemelding fra en i departementet, sa at en av grunnene kanskje til at vi kom dit var at vi har aldri gitt oss. Vi har hatt gode, tydelige presentasjoner hele veien, vi selv når det liksom når vi møtte veggen og ikke noen ville åpne dørene for oss, så har vi liksom ikke tenkt at, vi har bare tenkt at dette er en utrolig viktig idé at ungdommene er så tydelige at vi må faktisk vise dette videre. Så det, jeg tenker at det er virkelig spennende med tidenes gjennombrudd for dette, og så må vi tenke hvordan klarer vi å få andre om bord.

Og jeg tror at noe av det som Adélie snakket om i stad med, hvordan vi har jobbet i programmet, det at vi alltid er litt sånn nysgjerrige på andre, at vi tenker, å kom inn her – vi må høre hva dere jobber med. Hvordan kan vi løse det sammen? Og det tror jeg kanskje er en av de suksessfaktorene, at vi skal gjøre ting sammen. Det er ikke slik at vi skal inn og på en måte annektere noen, eller fortelle hvordan vi skal gjøre det, men vi skal jobbe sammen til ungdommenes beste. Og det tror jeg liksom kanskje er en god filosofi som jeg tenker at vi kanskje bidra til at vi også lykkes i det videre arbeidet.

Yvonne: Det er veldig spennende. Veldig mye som skjer. Nå har dere ganske lang erfaring fra tverrsektorielt arbeid, men med alt det som skjer nå så står jo DigiUng foran en ny fase. Og du sa jo litt om at det kommer nye aktører inn og litt om suksessfaktorer. Men hvilke utfordringer tenker du at man kanskje kan møte fremover nå da? Når det blir såpass stort?

Ellen Margrethe: Altså det jeg tenker, det er noe med eierskapet. Det er jo noe med når man skal få folk med i sånne tverrsektorielle løp så må folk kjenne et eierskap – alle sammen. Det vi er heldig med nå er at departementene på mange måter har rigget seg med en sånn type samarbeidsstruktur, som også gir oss en del drahjelp til dette. Og så tror jeg kanskje vi må identifisere hvilke tiltak eller utfordringer eller oppdrag er det for eksempel utdanning sitter med, eller NAV eller de andre som er om bord - som de kan løse gjennom det digitale – DigiUng, og digitale kanaler. Og det tror jeg nok at vi ser nå gjennom at det er mindre tilgang på fagpersoner, ungdommene nå ønsker seg mer digitalt. Og de ønsker seg jo også at staten skal lage trygge, digitale arenaer – så jeg tror liksom at hvis vi klarer å bli enig om et felles mål, så tror jeg det er viktig.

Ellers så tror jeg også vi må si at det å forankre det i toppledelsen Vi har jo en direktør, Bjørn Guldvog, som har sagt at han ønsker å jobbe for DigiUng – altså han ønsker å forankre dette, bruke møter med de andre direktørene til å få andre om bord i dette – og det trenger vi virkelig. Også må vi ha styringssignaler, som sier at alle må levere på det. Og det er jo det som er bra med at det står i statsbudsjettet og tildelingsbrevet, for da må man på en måte vise hva man har gjort. Det er ikke sånn at man kan velge seg inn og ut av samarbeidet. Så det tror jeg er veldig bra. Men det er nok et sånt task shift i det å jobbe sammen, og det er nok ikke sånn at alle syns det er like morsomt – for det er krever kanskje en litt annen kompetanse. Men det er veldig viktig å ha ungdommene, og brukerne – altså deres behov – det er de vi skal løse.

Og det er det vi må tenke på hele tiden. Og så må vi heller se hvordan vi kan, se hvordan dette kan være en måte å jobbe med for eksempel innovasjon samlet i offentlig sektor – altså DigiUng er et innovasjonsprosjekt. Dette skal vi gjøre mer av, hvordan kan vi bruke DigiUng og erfaringene fra det? For vi har jo ikke bare positive erfaringer, og vi er jo også opptatt av å vise at vi ikke bare har det. Altså vi har jo liksom gått litt på trynet, og syntes ting har vært vanskelig, men det er noe med å reise seg opp og gå videre og se hvilke muligheter som ligger der.

Yvonne: Adélie skal få si noe, jeg bare tenkte på å følge opp en ting du sa. Du må ha en litt annen type kompetanse, sa du, når du jobber i sånne prosjekt. Hvilken kompetanse er det du liksom vill dratt frem, som er bra å ha når man jobber på den måten?

Ellen Margrethe: Altså du må både være tålmodig og utålmodig. Du må være tålmodig sånn at alle kommer om bord, for det nytter liksom ikke bare å kjøre, at lokomotivene kjører fra vognene sine. Du må prøve å få alle om bord i det. Og så må du på en måte ha en, du på en måte ha en drive, til at du har en viss fremdrift, for det er klart at folk ønsker jo ikke å være med på et prosjekt ikke kan vise resultater.

Så det er liksom noe med å vise de resultatene, og så tror jeg kanskje man må ha to ører og en munn. Og det vil si at man må lytte litt mer, og snakke litt mindre. Og så må man være nysgjerrig på det som skjer, mellom sektorene, altså hva er det som, hvordan klarer vi å fylle den helheten? Og kanskje bruke noen metaforer, og noen bilder for å vise dette. For da er det lettere å forstå det – hvis man bruker noen bilder.

Yvonne: veldig bra oppsummert. Adélie, hva tenker du om dette med suksessfaktorer og utfordringer?

Adélie: Det blir jo spennende fremover, det er jo et stort ansvar vi har fått nå, med den nye utviklingen i statsbudsjettet. Det kommer med sine utfordringer, men som du sier Ellen, vi har jo trent på mange av de de siste årene. Vi håper nå vi er godt rustet når det gjelder tverrsektorielt samarbeid. Det blir egentlig en stor og viktig test for DigiUng, for å se om vi når opp til egen visjon. Og det er mange suksessfaktorer for å få til sånne tverrsektorielle samarbeid. Vi har jo sett, altså en av de tingene vi gjør kanskje litt annerledes enn andre steder, er at vi faktisk budsjetterer for samarbeid.

Altså vi har på en måte egne midler som er satt til å samarbeide, fordi hvis vi skal ta inn et annet prosjekt en annen innsats, så må vi faktisk komme med ressurser og si vi kan hjelpe dere med disse og disse ressursene og såpass mange midler, for å tweeke litt på det dere tilbyr eller på planen deres, endre litt på leveransen – sånn at det passer inn i det digitale økosystemet – at ungdommene får det som en del av deres brukerreise. Og det er jo veldig spennende å jobbe på den måten, fordi da er det litt enklere til å få andre til å se muligheter også – fordi da kommer man med noe på bordet da. Men som Ellen sier, en viktig suksessfaktor det er at vi har hatt brukerne i sentrum hele veien. Vi har et ungdomspanel som vi bruker veldig aktivt. De er fra hele Norge, de er nærmest 20, i ulike aldre, og med ulike livssituasjoner, kjønn og alt som er, og vi kjører veldig mye brukertesting, kontinuerlig forbedring ut fra brukerstatistikk på ung.no og i andre tjenester. Så vi følger med hele veien. Ung.no er helt rå på det, og de skal fortsette å være det fremover. Og vi må sørge for at DigiUng økosystemet bygges på ungdommenes premisser.

Og så har vi snakket mye om det ordet Ellen, forankring, forankring, forankring. Det er vel det som er helt sentralt i sånne prosjekter, altså man må skape samarbeidsvilje, og det krever ekstremt mye forankring. Vi må skape politisk drahjelp hvis vi skal få til ting som går såpass på tvers – og det er også forankringsarbeid. Og det handler generelt om kontinuerlig og åpen kommunikasjon, både når ting går bra og når det ikke gjør det. En viktig del av digitaliseringsprosjekter er at man er veldig åpne om risikobilder og ting som stanser. Og spesielt når vi er så mange prosjekter som kjører samtidig. Og jeg tror at vi i programmet har klart å skape et tillitsforhold på tvers, mellom ulike aktører og ulike nivåer. Vi jobber med kommunal sektor, med frivillig sektor, med privat sektor, med forskningsmiljøer. Den typen tillitsforhold det må rett og slett pleies, alltid og over lang tid for at det skal funke. Så vi har jo blitt mer og mer profesjonalisert over tid, og vi har sterke verdier om åpenhet og samarbeid – og det tror jeg har vært veldig viktig.

Og vi ser jo det i de menneskene vi jobber med, det må jo være vel over 100 personer i ulike sektorer og virksomheter som har en slags tilknytning til DigiUng. Det er jo en stor gjeng, og alle har en genuin interesse i å samarbeide og hjelpe ungdom. Og det er utrolig mye kompetanse! Vi utfyller alle hverandre. Med så stort og kompetent nettverk så føler vi at uansett hva problemet er så finner vi en løsning sammen, vi får ting til å fungere og vi klarer også å endre ting fordi mye av DigiUng har vært rett og slett endringsledelse. Vi har ikke alltid vært så mange mennesker, men vi har alltid vært motiverte. Og vi gav aldri opp, som du sa i stad. Så med mye nysgjerrighet og stayer evne som det sies, så er det veldig mye man kan få til.

Yvonne: Ja dere har fått til veldig mye, hvert fall så langt, det er det ingen tvil om. Jeg har egentlig bare ett spørsmål igjen, og det er hva er det dere gleder dere mest til nå utover 2023? Hva er det dere liksom gleder dere til å ta tak i eller til å starte opp eller? Vi kan begynne med Ellen Margrethe kanskje?

Ellen Margrethe: Altså jeg gleder meg jo veldig til at alle de andre kommer om bord i arbeidet, og ser hvilke prosjekter de kan ta med seg inn. Og at de liksom tør å stige inn i det. Det tenker jeg, det gleder jeg meg veldig til. Og så har jeg bare lyst å si en ting, og det er at vi må aldri være redd for å gå inn i det som kan være vanskelig. Og vi opplever jo faktisk av og til at vi møter en sånn stor fjellvegg som er helt sånn, helt sånn umulig å løse. Men da er det noe med å tørre å snakke om det som er veldig, veldig vanskelig. Å gå, å komme seg over de derre humpene, å komme seg over det derre fjellet, det er alltid mulig. Men man må kanskje gå litt tilbake, og man må kanskje tenke litt ut av boksen. Så jeg gleder meg jo til å få de andre med i dette. Og få de til å oppleve den gleden det er med å være med inn i DigiUng – og dele det med andre. Det gleder jeg meg til.

Yvonne: Så bra, enn du Adélie?

Adélie: Jeg gleder meg til DigiBarn jeg. Vi har snakket om dem lenge, litt i bakrommet av DigiUng, fordi DigiUng slutter jo på 13 år. Men de barna under 13 år de er like mye på nett som de over 13, og de har dessverre ingenting – ingen tilbud fra det offentlige digitalt. De er helt gjenglemt, selv om de er veldig til stede på nett. Jeg synes det er på tide at vi skal gjøre noe for de også. Jeg gleder meg til at vi starter. Vi har noen løp i år hvor vi skal prøve å konkretisere det litt, og da kan vi arve litt kunnskap og gode erfaringer fra DigiUng – og jeg tror det blir veldig spennende.

Yvonne: det tenker jeg blir veldig spennende. Tusen takk for at dere kunne stille i studio, Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og del av programstyret. Og Adélie Dorseuil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og prosjektleder i DigiUng.

Adélie: Takk takk.

Ellen Margrethe: Takk.

Yvonne: Ellers håper jeg dette var nyttig for deg som lytta på, ta gjerne kontakt om du har lyst å snakke med oss – om prosjekter som er rettet mot barn og unge. Les mer om oss på digiung.no hvor du også kan melde deg på nyhetsbrevet for å få jevnlig oppdatering fra programmet. Ha en fin dag!

Adélie, Yvonne, Ellen Margrethe: Ha det…