top of page

7 departementer, 2 statssekretærer og 1 statsbudsjett

I episode 2 av DigiUng-podden møter du Trine Fagervik som er statssekretær i Barne- og familiedepartementet og Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.


I denne sendingen får du høre statssekretærene snakke om sine tanker og prioriteringer rundt ungdommer, du får høre noen av deres fremtidsutsikter og ikke minst deres tanker om tverrsektorielt samarbeid.


Bildetekst: Karl Kristian Bekeng (fra venstre), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og Trine Fagervik (til høyre), statssekretær i Barne- og familiedepartementet. Vert, Yvonne Hansen (midten). (Foto: Christine B. Havdal)





Transkripsjon av samtalen med Karl Kristian Bekeng og Trine Fagervik i studio – vert Yvonne Hansen


Hei, og velkommen til DigiUng-podden! Hvis du brenner for ungdom så har du kommet til riktig sted. DigiUng programmet bygger nemlig et digitalt økosystem som samler alle offentlige tjenester for ungdom på ett sted – på ung.no.


Jeg heter Yvonne Hansen, og i dag har vi med oss Trine Fagervik som er statssekretær i Barne- og familiedepartementet. Ikke minst har vi med oss Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Velkommen i studio!

Først og fremst så hadde jeg litt lyst å spørre dere om en ting som jeg tror kanskje mange lurer litt på, hva er det liksom en statssekretær jobber med? Kan ikke dere bare si litt om, bare sånn, hva har dere brukt tiden på typ det siste døgnet? Karl Kristian, vi begynner med deg.


Karl Kristian: Vi går i veldig mange møter, og så er vi på en måte fiksere, vi prøver å få ting som skal gå i regjeringen eller mellom departementer til å gå så enkelt som mulig og Trine for eksempel må snakke sammen hvis det er noe hvor de respektive departementer skal få til – så er det ofte statssekretærene som snakker sammen.


Yvonne: Er du enig i det?


Trine: Det er veldig, ja, det stemmer veldig bra. Vi har samtaler om prosjekter og saker som skal jobbes med, eller som skal samordnes, koordineres. Gjør avtaler på vegne av statsrådene våres, og passer på at de er på rett plass til rett tid og at vi er der vi skal være og at vi ikke minst følger de målene vi har i Hurdalsplattformen som er på en måte arbeidsdokumentet vårt.


Karl Kristian: Så vet jeg ikke hvordan det er hos dere men det er jo litt forskjellig fra departement til departement og vi har jo sånn at vi har mange store arbeider – vi skal levere fem stortingsmeldinger arbeider fra Helse- og omsorgsdepartementet i år – og da er det ofte sånn at en statssekretær har hovedansvar for å følge opp ett sånt meldingsarbeid hver, slik at vi kan prøve å liksom gå inn i detaljene og følge med på at ting blir gjort og får en progresjon da.


Trine: Ja, og den største forskjellen kanskje mellom vårt departement det er jo at helse og omsorg har tre statssekretærer som følger sine ulike fagområder og Barne- og familiedepartementet har én statssekretær som følger opp de områdene som er der. Og det gjør at jeg får møtt for eksempel alle statssekretærene i helse og omsorg, på ulike ja, saker da. Så det er litt forskjellig fra departement til departement, men vi følger opp på stort sett samme måte da.


Yvonne: Det høres jo ut som dere har en spennende hverdag, med mye som skjer. Vi skal bare gå over til noe vi i DigiUng-programmet er veldig opptatt av, og det er jo ungdommer. Og da tenkte jeg å spørre dere, hva er det som står øverst på prioriteringslisten deres når det gjelder ungdommer? Hvis vi begynner med Trine da?


Trine: For det første så ble jeg umiddelbart veldig glad i DigiUng når jeg fikk det presentert første gang. Fordi at jeg mener dette er noe som mangler. Ungdom fortjener å finne rett informasjon, på en plass, så jeg har vært veldig glad for det samarbeidet vi har hatt mellom departementene for å få til det her – og jeg tror at vi skal, ja, sikre ungdommer informasjon på den her måten. Så ja, det er en kjempeviktig prioritering for oss.


Karl Kristian: Kanskje hos oss, den viktigste prioriteringen, vi jobber jo med en sånn opptrappingsplan for psykisk helse, som skal komme før sommeren, og der jobber vi da med å bygge virkelig ut lavterskel-tilbudet både for voksne, men særlig for barn og ungdom – som skal være det laget rundt deg i kommunen din, som du kan gå til og få hjelp og støtte selv før et problem har blitt en psykisk lidelse eller noe så alvorlig som noe du trenger behandling for – og i det passer DigiUng veldig bra. Altså, det er nettopp den typen lavterskel, lettbeint hjelp som gjør at det som egentlig kanskje er behov for en voksen eller behov for å snakke med noen og tar det på det riktige nivået, i stedet for at vi setter inn de liksom tunge ressursene. For det er den andre utfordringen, at de barn og unge som er alvorlig syke som trenger mye og koordinert hjelp, og som vi har sett mange saker av de siste årene – de må vi prioritere mer tid til i spesialisthelsetjenesten. Og det ved å bygge en sånn lavterskel-tjeneste gjør også at spesialisthelsetjenesten får mer tid til de.


Yvonne: Og det som også kanskje kan være et løft nå fremover er jo at vi i årets statsbudsjett, eller, dere har da klart i årets statsbudsjett å realisere en felles satsning av ung.no som statens primære kanal for kommunikasjon med ungdom, og DigiUng da, programmet som utvikler tjenester og produkter da, for ungdom. Og det har man da klart å få til på tvers av syv departementer. Så jeg lurte litt på hvorfor har dette vært viktig?


Karl Kristian: Jeg kan begynne denne. Jeg har jobbet i direktorats-verdenen før, og vet at det av og til kan være litt vanskelig å få de store søylene i staten, skole, helse, barnevern til å snakke på tvers – mellom hverandre. Og det som er nødvendig da det er faktisk politisk vilje til å si at, jo men dette er vi enige om. Vi gir et felles oppdrag, alle skal ha det samme oppdraget – og med å jobbe med dette, og man må snakke sammen. Og da blir det fort litt enklere også, hvis man jobber ned i forvaltningen og ta den kontakten og begynne å samarbeide. Så derfor har det vært så viktig at vi, Trine og jeg fikk samlet mange andre og våre sjefer snakket sammen og klarte å bli enige om at her er det noen felles ting som vi skal gjøre sammen.


Trine: Ja, og det handler jo om å skape felles forståelse for at det her er noe vi må prioritere – og det opplever jeg at vi har fått nå.


Yvonne: Absolutt. Og så vidt vi vet da, så, man har ikke gjort dette før. Og vi tenker at det må sikkert ligge veldig mye arbeid bak, alt det som ligger bak på en måte det å ha fått til den satsningen. Bare så vi kan få noen smakebiter av det, hva er det slags type jobb som ligger bak det?


Karl Kristian: Nei, det er jo mange e-poster, og diskusjoner med våre fagfolk og andre – og man diskuterer om dette er noe vi skal satse på, og så er det en diskusjon selvfølgelig også for våre sjefer, ministerne. De må på en måte føle seg trygge på at dette er en god ting, også er det jo noe regjeringen beslutter, dette her. Så det må være godt utredet, godt forberedt før en sånn viktig beslutning tas. Og så er det til syvende og sist politisk vilje. Det er denne regjeringen som mener at dette er noe vi skal satses på.


Trine: Ja. Vi har jo erfaring i fra de senere årene, sett at samarbeid om utsatte barn og unge, og særlig de med sammensatte problemer, trenger at vi samkjører oss og da er felles mål og felles forståelse kjempeviktig. Ungdommen fortjener å oppleve å få hjelp og støtte uten å måtte vite hvor de skal henvende seg for å få rett informasjon. Så, det her er vår måte å prøve å bryte ned siloene, og gi ungdommene én vei inn.


Yvonne: Det er utrolig bra. Og det som er spesielt med DigiUng er jo at det er et sånt type tverrsektorielt program. Så i stedet for at ungdommene må gå til hver sektor for å få hjelp, litt av det du sa i stad Karl Kristian, så prøver man - altså offentlig forvaltning, å samarbeide på tvers sånn at ungdommene finner hjelp på ett sted. Og da er det ung.no der de skal finne den hjelpen. Men hva tenker dere om denne måten å jobbe på – at man jobber tverrsektorielt? Er det noe man bør ha mer av, eller?


Trine: Helt klart mer av tverrsektoriell jobbing, og det gjelder jo ikke bare på departementsnivå, det gjelder jo egentlig hele samfunnet, at for å kunne hjelpe noen og gi rett hjelp så må man samarbeide. Og så kan man jo støte på ulike utfordringer underveis, som for eksempel finansiering og hvordan man skal logge inn og de her tingene, men de utfordringene får vi ta etter hvert.


Yvonne: Og dere som politikere jobber vel egentlig også, litt i forhold til den jobben dere har gjort med statsbudsjettet, så jobber dere vel ganske mye tverrsektorielt egentlig selv og?


Karl Kristian: Definitivt. Og jeg tror en ting vi må lære litt av er når Trine eller jeg eller andre politikere snakker med folk om politikk så er de ikke opptatt av hvilken etat som løser en oppgave, det de er opptatt av er at noen løser denne oppgaven og man forutsetter jo stort sett i dette samfunnet at man klarer å snakke sammen. Så dette her er egentlig bare en viktig omrokkering også for oss, for at staten skal opptre på en sånn måte som folk forventer at den gjør. Digitaliseringen har gjort at folk logger seg inn og forventer ikke å prøve å måtte, altså finne ut av hvilket kontor de skal gå til. Det er en flate, og særlig ungdom – de vet at ung.no funker. Der vet de at de får svar på det meste, og da er det ikke så farlig hvordan vi har organisert det bak så lenge vi har fått det til.


Yvonne: Det er bra sagt. Men det er jo noen utfordringer når man jobber tverrsektorielt, man møter jo for eksempel mange ulike kulturer. Og man vet at for å få til endringer så jo spiller kultur og ledelse, det er jo hvertfall to elementer, det er mange flere - som spiller en veldig viktig rolle. Noen virksomheter er jo veldig innovative, har en mer fremoverlent kultur, andre er jo kanskje mindre endringsdyktig eller endringsmodne. Hvordan tenker dere i forhold til DigiUng da, som møter denne utfordringen – hva tenker dere vi bør, hvis dere skulle gi noen råd? Hvordan bør vi jobbe for å på en måte bryte ned disse ulikhetene? Hva tenker du Trine?


Trine: Nei, bli enig om hva som er problemstillingene først, og så finne ut hvem man trenger til å samarbeide for å finne løsninger er jo ganske vesentlig, tenker jeg.


Yvonne: Mmm. Er du enig?


Karl Kristian: Absolutt. Og hvert fall skille mellom det som er vesentlig og uvesentlig. Altså, alle departementer og samfunnsinstitusjoner har ofte et oppdrag eller flere oppdrag som de skal utføre, og det er klart hvis du begynner å utfordre det oppdraget så skjønner jeg hvorfor noen også da blir skeptiske til en løsning. Det kan være at DigiUng kan brukes på mange områder, men det finnes noen områder hvor det kanskje kan hende det ikke er like aktuelt. Nå skal ikke jeg forhånds-konkludere det, men ikke sant det finnes jo for eksempel, når du går inn i ting som har med rettsvesen å gjøre og den type ting så er det viktig å ta vare på rettsikkerheten, på en annen måte enn kanskje den lettbeintheten som DigiUng står i. Så er det noen ting som kan løses der og, men altså der skjønner vi da at det lugger. Mens for eksempel det at DigiUng plattformen ligger på departementet BFD sine, altså det ligger under BFDs ansvarsområde, mens en del av bak, altså innholdet ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Det er et helt uvesentlig hinder, altså det burde ikke være til hinder for at vi kan samarbeide. Og der er det, der et det viktig å bare ta vekk den typen ting som kanskje er at noen har holdt på med dette veldig lenge og de mener at det bare er de som skal holde på med det. Det er ikke, hvertfall for oss som er politikere og på valg hvert 4. år. Det er ikke det viktigste, det viktigste er at vi klarer å lage løsninger som oppfyller samfunnsoppdraget både til ditt departement, mitt departement, andre departementer, og her er det jo hele syv departementer som ser at de har mulige løsninger da, å legge inn i denne.


Trine: Ja, og det er vi veldig glade for. At vi har så mange med oss. Ja.


Yvonne: Ja, helt enig i det dere sier altså. Ungdommer i dag er jo, som dere også var inne på tidligere, de er veldig langt fremme digitalt, og kanskje spesielt i Norge da. Fordelen med de unge er at de ønsker å løse sine utfordringer selv, så langt som mulig. Så det å tilby dem digitale løsninger er en stor fordel, i hvertfall med tanke på at det vil bli knapphet på ressurser fremover. Likevel så møter DigiUng store floker som er vanskelig å løse på kort sikt. Det kan for eksempel være tverrsektoriell forvaltning og finansiering, personvern, helhetlig arkitektur, sikker innlogging for barn og unge under 16 år – den er spesielt tricky. Hvordan tenker dere politikere at dere kan hjelpe oss i forhold til å få fortgang i disse større barrierene? Det er litt komplekst spørsmål kanskje, men.


Karl Kristian: Jeg kan begynne. Helsefeltet er jo fullt av lovgivning og ymse krav og kriterier som alle enkeltvis er der av en veldig god grunn, ikke sant. Det handler om pasientsikkerhet, det handler om kontroll på egne data, helseopplysninger og den typen ting. Og det er klart det finnes en grense for hva du kan gjøre selv og du bestemmer selv hva du oppgir til Facebook men når du oppgir noe til for eksempel helsetjenesten så forventer du også at det forvaltes på en god og sikker måte. Men det vi kan gjøre er selvfølgelig å identifisere hvor er det dette butter, hvor er det det fins en hindring, er det en regel er det noen som ikke snakker sammen på tvers av noen departementer eller direktorater eller andre typer etater? Så den typen ting, og når de er identifisert så kan vi legge litt trøkk og politisk vilje bak – og prøve å få løst opp så mange som mulig av dem, og hvertfall få vurdert om dette er noe vi skal se på på nytt. For eksempel fins det regler som man lagde for 20-30 år siden og som gav veldig god mening da mens som kanskje ikke nødvendigvis er like funksjonelle i dag i en digital verden hvor informasjonen flyter på en annen måte. Det ser man jo særlig når det gjelder digital informasjon i helsetjenesten, at det er en del ting som må gjøres på nye måter.


Yvonne: Mmm. Ja, det er ganske komplekse ting å jobbe med. Hvis man skal se på fremtiden da, så kommer det til å bli mer samspill mellom de digitale og fysiske tjenestene. Har dere noen tanker rundt det, hvordan kommer dette til å se ut? Trine, har du noen fremtids-vyer rundt dette?


Trine: Samspillet mellom fysiske og digitale tjenester må jo være at de digitale tjenestene er tilgjengelige for alle, og at det er mulig å kunne få hjelp når man lurer på noe. Og vi vet jo at ungdommer i dag prøver å søke opp hjelp selv, før de henvender seg til andre, og da må jo vi sikre at den informasjonen som er tilgjengelig er trygg, og på den måten å gi muligheten til å løse de her lavterskel-utfordringene kan jo gi mer kapasitet til de fysiske tjenestene. Men det er helt klart nødvendig og å ha fysiske tilbud tilgjengelig rundt omkring for det skal være mulig og å kunne velge å ikke bruke digitale tjenester og løsninger, men samtidig kunne få hjelp til lavterskel-tilbud sånn at – vi må jo se begge deler i sammenheng.


Yvonne: Mmm. Absolutt. Også er det jo det med den digitale verden, hvordan skal man nå de ungdommene, tenker dere da? De er liksom så digital, de er liksom vokst opp med dette her, og det blir ikke noe mindre?


Karl Kristian: En god idé er hvert fall å spørre ungdommene selv. Trine og jeg bruker vel fortsatt Facebook, det er det ingen under 20 som gjør. Og det vet jeg at DigiUng er veldig gode på, å bruke ungdom, og snakke med de og spørre hvor er det dere er fra før av. For sånn er det også med fysiske tjenester, det er veldig dumt å legge dem et sted hvor ingen er i utgangspunktet – da er det ingen som bruker dem. Og det er hva man har klart å få til her, og må fortsette å gjøre fremover og på en måte være på de arenaer hvor ungdom allerede er. På en sikker og trygg måte selvfølgelig. Og så er det klart at for oss i helsetjenesten så ser vi at, vi hadde nylig en helsepersonellkommisjon som viste at på grunn av store demografiske trender så blir det mangel på alle typer fagfolk fremover og det å automatisere det man kan, altså å ta vekk veldig mye av det som vi bruker folk til i dag, sånn at vi kan bruke fagfolk på de mest sårbare, de mest utsatte, de som trenger mye og omfattende hjelp – mens hvis du har et enkelt spørsmål som vi kan svare ut, hvis du gjør det via DigiUng for eksempel, så er det det beste. For da går det an for eksempel for helsesykepleier eller andre yrkesgrupper å bruke mer tid på de som trenger mer og omfattende og kompleks hjelp enn å svare på det enkle spørsmålet.


Yvonne: Veldig glad for at du nevnte det med brukermedvirkning, for det er vi veldig opptatt av – som du sa. Hvis dere skulle få et ønske oppfylt knyttet til utfordringer ungdommer har i dag?


Karl Kristian: En ting som går på tvers av våre ansvarsfelt det er jo i de tilfellene hvor det har skjedd noe alvorlig eller noen ungdommer som lever i veldig alvorlige situasjoner. Og de henvender seg da ofte det stedet hvor det er trygt. Og det kan være en lærer et sted, legen et annet sted eller en nabo. Men altfor altfor altfor ofte så ser man at de som på en måte har hørt noe kobler ikke det sammen, og så tar det for lang tid før man oppdager det. Altså er det ett sted som vi må bli bedre og som vi jobber veldig mye med, for å lage god politikk og finne løsninger for å fjerne de hindrene, så er det der – hvor det er behov for å gjøre mye.


Yvonne: Veldig viktig tema, og veldig alvorlig tema. Men, for å gå over på noe mer hyggelig da, så tenkte jeg at vi skulle avslutte med å si at DigiUng-programmet har jo nylig vunnet Bedre stat-prisen, som deles ut av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, altså DFØ? Hva tenker dere om den utmerkelsen, tror dere den, eller på hvilken måte kan den hjelpe oss videre, tror dere?


Trine: Ja først av alt, gratulerer til DigiUng og til alle som har bidratt til DigiUng, sånn at DigiUng er det de er i dag. Det har jo vært lagt ned mye arbeid både på direktorats-nivå og departements-nivå, og en sånn utmerkelse forplikter også gode leveranser fremover. Så det vil jo være høye forventninger både fra oss og fra verden utenfor – til hvordan dette nå blir jobbe med videre.


Yvonne: Ja, men det er bra. Det tror jeg dem tåler.


Karl Kristian: Også tenker jeg gratulasjoner er definitivt på sin plass, men det store antallet mennesker som nå bruker ung.no, asså det i seg selv må jo være det gjeveste. At man kan gå inn og se, som dere ser da, at så mange bruker dette stedet aktivt, tenker jeg må være noe å ta med seg videre også, når liksom prisdrysset har gitt seg, og man skal jobbe med det i hverdagen, så er jo det det som er den skikkelig store boosten, vil jeg tro, når man jobber med dette.


Trine: Ja, DigiUng er jo et godt eksempel på hvordan man samarbeider i lag og at det faktisk kan gi gode resultater, så det blir veldig spennende – det arbeidet som skjer i fortsettelsen, og.


Yvonne: Det betyr jo veldig mye for DigiUng å få forankring og politisk støtte, særlig nå som programmet kommer til å ekspandere fremover. I forhold til det du sa Trine, at du har store forventninger, og det er veldig mye som kommer til å skje fremover, så tusen takk for at dere tok dere tid til å komme i studio i dag, Trine Fagervik, statssekretær i Barne- og familiedepartementet og Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.


Trine og Karl Kristian: Takk


Yvonne: Nå skal vi jo faktisk gå ned i kantina og feire den prisen. Så, for da blir det både festtaler og marsipankake, så – da blir dere med på det ikke sant?


Karl Kristian: Absolutt


Trine: Vi blir med!


Yvonne: Tusen takk. Jeg håper dette var nyttig for deg som lyttet på. Ta gjerne kontakt om du har lyst å snakke med oss om prosjekter som er rettet mot barn og unge. Les mer om oss på digiung.no – her kan du også melde deg på nyhetsbrev for å jevnlig oppdatering fra programmet.


475 visninger0 kommentarer

Comments


Innlegg: Blog2_Post
bottom of page