Ole Martin Pedersen Gjestad

Hvem er du?

Jeg jobber som fagrådgiver i Sarpsborg kommune og er en av drivkreftene bak etableringen av KRED - et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for datakultur. Gjennom arbeidet mitt jobber jeg i skjæringspunktet mellom teknologi, kultur, ungdomsarbeid og samfunnsutvikling. De siste årene har jeg jobbet mye med hvordan spill, teknologi og digitale plattformer påvirker hvordan mennesker lærer, deltar og bygger fellesskap. Det handler i stor grad om digital inkludering og om å sikre at flere får kompetansen og tryggheten til å delta i en stadig mer digital hverdag. Samtidig er jeg først og fremst en helt vanlig småbarnspappa. Jeg er gift og har to små barn, og det gjør også perspektivet på digital hverdag veldig konkret. Jeg ser hver dag hvordan teknologi både kan skape muligheter, men også nye utfordringer for familier.

 

Hva er det mest spennende med å være prosjektleder for akkurat dette prosjektet?

Det mest spennende er at prosjektet tar utgangspunkt i virkeligheten slik folk faktisk opplever den. Den digitale hverdagen påvirker alt fra skole og arbeid til fritid og sosialt liv. Likevel er det mange som opplever at utviklingen går raskere enn de klarer å henge med på. Gjennom dette prosjektet får vi mulighet til å utvikle kunnskap, møteplasser og verktøy som gjør den digitale hverdagen mer tilgjengelig og forståelig for flere. For meg handler dette egentlig om samfunnsutvikling. Hvordan sørger vi for at digitaliseringen ikke skaper større forskjeller, men tvert imot flere muligheter?

​

Hva ser du som de største utfordringene i prosjektet?

Den største utfordringen er kanskje også det mest spennende: tempoet i utviklingen. Teknologi, plattformer og digitale tjenester endrer seg kontinuerlig. Samtidig er digital kompetanse veldig ulikt fordelt i befolkningen. Noen navigerer uanstrengt i digitale miljøer, mens andre opplever terskelen som høy. Derfor må vi hele tiden finne måter å gjøre kunnskap relevant, forståelig og praktisk. Prosjektet handler ikke bare om teknologi – det handler om mennesker og om deltakelse i samfunnet.

​

Hvem er det aktuelt for dere å samarbeide med, og på hvilken måte?

Dette er et prosjekt som er helt avhengig av samarbeid. Vi jobber tett med kommuner, skoler, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og teknologimiljøer. Samtidig er det viktig å koble på miljøer som jobber med ungdomskultur, spill og digitale fellesskap. Min erfaring er at de beste løsningene ofte oppstår når ulike fagfelt møtes. Når offentlig sektor, frivillighet, forskning og teknologi jobber sammen, kan vi skape løsninger som faktisk fungerer i praksis.

​

Hvordan bruker dere innsikt eller data til å drive prosjektet framover?

Vi kombinerer flere typer kunnskap. Vi bruker forskning og eksisterende kunnskap om digital deltakelse, men like viktig er innsikten vi får fra mennesker som deltar i aktivitetene våre. Gjennom møteplasser, arrangementer og pilotprosjekter får vi direkte erfaring med hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Den typen praktisk innsikt er helt avgjørende for å utvikle gode løsninger. Hva gir deg energi i jobben? Det som gir mest energi er når man ser at noe faktisk gjør en forskjell. Når ungdom finner et miljø hvor de opplever mestring og tilhørighet, eller når mennesker får økt trygghet i møte med teknologi - da ser man hvorfor dette arbeidet er viktig. Jeg har også alltid vært motivert av å bygge ting som ikke fantes før. Å utvikle nye miljøer, møteplasser og strukturer som kan ha betydning for mange mennesker.

​

Hvis du måtte velge tre verdier, hvilke ville det vært?

Nysgjerrighet - fordi utvikling starter med å stille spørsmål. Inkludering - teknologi og digital kultur må være tilgjengelig for alle. Samarbeid - de beste løsningene skapes når ulike mennesker og miljøer jobber sammen.

​

Hva er din superkraft som prosjektleder?

Hvis jeg skal trekke frem en ting, tror jeg det er evnen til å koble mennesker og miljøer som ellers kanskje ikke hadde møttes. Mye av arbeidet mitt handler om å bygge broer mellom ulike fagfelt, sektorer og perspektiver. Når man får de riktige menneskene rundt samme bord, kan man få til ting som virker ganske umulige i utgangspunktet.

​