DigiUng programmet ekspanderer
Oppdatert: 6. des. 2022
Fra 2022 ekspanderes DigiUng programmet med ytterligere fire prosjekter. – Vi er svært fornøyde med å kunne få flere prosjekter inn, og tror det vil skape mange gode synergier, sier Bård Olesen, programleder for DigiUng.
Programmet øker fra 3 til 7 prosjekter, noe som er et godt bevis på at programmet har kommet svært langt i arbeidet med å samle digitale tjenester for ungdom. Hensikten med programmet er ikke nødvendigvis å utvikle alt selv fra bunnen av, men heller å samle pågående utviklingsprosjekter hos ulike aktører og sørge for et helhetlig tilbud for ungdom; med tjenester som supplerer og bygger på hverandre fremfor å konkurrere. DigiUng var tidlig ute med å få til samarbeid på tvers av virksomheter, og kan vise til svært gode resultater. – Dette er hva vi har jobbet for siden 2014, sier Adélie Dorseuil, som har vært med fra første start, og som er en av pådriverne for å etablere DigiUng. Hun prosjektleder for 3 av de 7 prosjektene som er underlagt programmet.
Her er de fire nye prosjektene som kommer inn i programmet fra 2022. Mer informasjon om hvert enkelt prosjekt publiseres fortløpende.

Snakk om PSA/SSA
Dette prosjektet handler om å skape lavterskeltilbud for barn og unge som står i fare for å utvikle problematisk seksuell adferd (PSA) eller skadelig seksuell adferd (SSA). Prosjektet har mye god forskning å støtte seg på (både internasjonal og nasjonal). I dette prosjektet kommer vi til å ha hovedfokus på ungdom i aldersgruppen 13 til 19 år, og det handler om å skape positiv endring. Prosjektet startet opp sent i 2021 og har en tidsramme på ca. 3 år. Helsedirektoratet leder prosjektet og samarbeider med ulike kompetansemiljøer både i Norge og i utlandet.
Fastlegene
Ungdommer representerer ca. 10 prosent av konsultasjonene hos fastlegen (ca. 400 000 pasienter i året). Dette er en svært heterogen pasientgruppe, men de har også en del til felles blant annet at de alle går gjennom store endringer både fysisk og psykisk og at det finnes et stort potensial for forebygging og tidlig intervensjon i denne målgruppen. Allikevel benytter seg de ofte i for liten grad av allmennlegetjenesten. Brukerinnsikt viser at mange ungdommer kvier seg for å ta kontakt med fastlegen, sliter med å komme seg frem til fastlegekontorer, er usikre på hva de kan spørre om/få hjelp med og vet generelt for lite om tilbudet. Prosjektet har som mål å senke terskelen for at ungdommer benytter seg av fastlegetjenesten ved å sikre god informasjon og legge til rette for enkel digital kontakt. Prosjektet startet opp sent i 2021 og har en tidsramme på ca. 2 år. Arbeidet ledes av Helsedirektoratet, i samarbeid med Bufdir, Legeforeningen, Direktoratet for e-helse og NHN.
Rettighetsautomaten
Ungdommer som er alvorlig syke eller har sammensatte utfordringer bruker mye tid på kompliserte søknadsprosesser. Dette for å få den hjelpen de har rett på. Mange erklæringer og bekreftelser er for eksempel unødvendige. Hvis en person har Downs syndrom eller har mistet et ben så er dette en tilstand som ikke vil endre seg. Dette prosjektet vil derfor se på hvordan prosesser rundt ungdommers rettigheter kan forbedres og automatiseres. Prosjektet starter opp tidlig i 2022 og har en tidsramme på ca. 2 år for den første fasen. Initiativet stammer fra livshendelsen Alvorlig sykt barn og er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, NAV og Direktoratet for e-helse.
UngMeistring
Psykiske lidelser oppstår tidlig i livet sammenlignet med andre sykdommer, med en gjennomsnittlig debut rundt 14 år. "UngMeistring- digitale psykiske helsetjenester for ungdom" vil øke tilgangen på kunnskapsbaserte psykiske helsetjenester for barn og unge mellom 13 og 18 år. Dette inkluderer utvikling, evaluering og bruk av åtte kunnskapsbaserte digitale nett- og spill-baserte program. Målgruppene i UngMeistring er prioritert på følgende måte: 13-15 år vil vi ha fokus på angst og ADHD, mens for 16-18 år vil vi ha fokus på depresjon og spiseforstyrrelse. Prosjektet starter opp i April 2022 og har en tidsramme på ca. 3 år. Arbeidet er et samarbeid mellom Helse Bergen, Helse Vest og Helsedirektoratet og finansieres blant annet av Forskningsrådet.