top of page

DigiUng-podden: Vaping øker blant unge. Er det så farlig?

Flere unge røyker av og til, og vaping øker. Hva er nikotintrendene blant unge, egentlig? Og hvordan kan vi forebygge nikotinbruk blant unge? DigiUng-podden ser nærmere på temaet.



Bilde av de fire gjestene i DigiUng-podden. Tre kvinner og en mann.

Fra venstre: Hedda Refsum Schultz, Rikke Tokle, Mohammed Al-Karbawi og Yvonne Hansen.


Unge hiver seg på "challenges" med e-sigaretter på sosiale medier, og kan kjøpe produkter på nett. De er sårbare for press fra vennegjengen, og fra industrien som ønsker flere brukere. Hvordan bruker unge tobakk- og nikotinprodukter i dag, hva er utfordringene, og hvordan griper Helsedirektoratet dette an?


Mohammed Al-Karbawi fra DigiUngdomspanel, forsker Rikke Tokle ved OsloMet, og prosjektleder i Helsedirektoratet Hedda Refsum Schultz belyser og nyanserer tematikken i denne episoden av DigiUng-podden.






Transkribering av DigiUng-podden. Episode om nikotintrender:

 

Yvonne: Hei og velkommen til DigiUng-podden. Hvis du brenner for ungdom, så har du kommet til riktig sted. DigiUng-programmet bygger nemlig et digitalt økosystem som samler alle offentlige tjenester for ungdom på ett sted, nemlig på ung.no.


Yvonne: Hva skjer med nikotinbruk? Heldigvis er det ikke så mange unge som bruker tobakksprodukter, og daglig røyking og snusing går ned. Samtidig vet vi at nesten hver femte elev på videregående skole festrøyker eller røyker av og til. På kort tid har vaping økt veldig i bruk. Hva er det som skjer, og hva må til for å forebygge nikotinbruk blant unge?


I dag er jeg så heldig å ha med meg Rikke Tokle, som er forsker ved OsloMet. Hedda Refsum Schulz fra helsedirektoratet og prosjektleder for FRI. Og ikke minst Mohammed Al-Karbawi, som er med i DigiUngdomspanelet. Dette panelet er et panel som består av ungdommer fra hele landet som hjelper Digg i ung når man trenger å høre mer om hva de unge mener, og som gir verdifulle innspill til oss. Velkommen til alle tre.

 

Alle: Takk. Hallo. Hei hei.

 

Yvonne: Jeg tenkte først at vi kunne begynne med å spørre Rikke litt om det med forskning. Dere har forsket på ungdom sitt bruk av sigaretter, snus og vaping. Kan ikke du ta oss litt mer bak tallene og nyansere bildet for oss?

 

Rikke: Jo, det kan jeg selvfølgelig gjerne prøve på. Det er jo et mer komplisert tobakkslandskap man ser i dag. Nå har man vanlige tobakksigaretter, man har snus og man har disse nye e-sigarettene. Og de bruksmønstrene vi ser i dag er jo resultatet av noen store endringer som har skjedd i tobakksmarkedet de siste ti årene. Man har hatt denne nedgangen i andelen som røyker.


Man har hatt en ganske markant oppgang i andelen som snuser siden starten av 2000-tallet. Og så fikk man da i tillegg disse e-sigarettene på markedet for en tid tilbake. Og disse svingningene i andelen som bruker, de speiler jo normklimaet. Hva er akseptert, hva er populært, hva er innafor å bruke?


Og det man så med bruken av vanlige tobakksigaretter, det var jo at det ble et forbud mot å røyke innendørs. Det ble et forbud mot å ha synlige tobakksprodukter i butikk. Tipakningen forsvant. Alle disse tiltakene man gjorde for å få ned bruken. Og det virka. Og samtidig så hadde man da også mange, dette kan jo Hedda selvfølgelig utdype, men disse kampanjene som fikk fram helseskadene.


Alle vet i dag at det å røyke er farlig for en. Men så hadde man jo da denne snusingen som var jo noe veldig marginalisert lenge. Det var noe man som var forbeholdt eldre menn, primært. Og så ble etterspørselen større når mange ønsket et alternativ. Og så var produsentene veldig innovative. Det kom mange nye produkter. Man fikk disse diskre små posene. Alt dette som også gjorde at appellene økte blant ungdom. Men hvis du tenker litt sånn, ja, du sa at det har fått en effekt at bruken har gått ned.


Yvonne: Men også bruker ungdom likevel de produktene du? Og hvorfor bruker de tobakk?


Rikke: Ja, sånn at man ser at i dag har de aller fleste ungdom ikke prøvd verken snus, røyk eller e-sigaretter. Så det er den store majoriteten. Og så har man dagligbruken. Veldig få ungdom bruker daglig. Man har kun 1 prosentpoeng av tenåringer i alderen 13-19 som bruker vanlige tobakksigaretter. Altså de røyker daglig. Ganske så få. Med snus er det noe mer vanlig å bruke daglig. 5 prosent bruker snus daglig.


Og så har man e-sigaretter som på de nasjonale tallene som man har på 2022, også var veldig få som brukte daglig. Da var det kun 1 prosentpoeng. Men så har man den av- og til-bruken. Der er bildet ganske annerledes. Og så skjer det noe med alder. Så få bruker på ungdomsskolen, flere begynner å bruke på videregående.


Mohammed: Og med den av- og til-bruken, det er jo ofte det som får dem avhengig. For eksempel hvis man ser på en kilde som heter Dagens medisin, så skjer det at resultatene viser at hvis man begynner å røyke eller bruke tobakk tidlig, noe som har nikotin, så er sjansen for avhengighet mye høyere. Men det var sånn at 5-6 prosent brukte snus av ungdommen.

 

Rikke: Daglig, ja. Bildet er litt motsatt med snusing og røyk. Så mens det er få som røyker daglig,så er det mye mer vanlig å snuse daglig, mens ganske mange ungdom røyker av og til. Med snusing er det faktisk færre som snuser av og til.

 

Mohammed: Ja, av og til, da blir det kanskje ... Nei, beklager.

 

Rikke: Nei, det går bra.

 

Mohammed: Av og til er det kanskje sånn festkultur på en måte. At jeg bare tar en røyk her og der på fest. For ofte hører jeg at mange bruker sigaretter for å rulle, for eksempel cannabis. At kanskje det er det?

 

Rikke: Det tror jeg er også en del av bildet, absolutt. Cannabisbruken har jo også gått opp.

 

Yvonne: Jeg tenkte å spørre deg litt om akkurat det her, Mohamed. For du er jo ung, og du er jo i den målgruppa som Rikke snakker om. Før du kom i studio har du vel gjort litt feltarbeid og spurt ungdommer litt rundt deg, hvorfor de driver med ulike typer av nikotin. Så det har vært litt spennende å høre hva du fant når du spurte dem.

 

Mohammed: Ja, jeg spurte tre ungdommer om hva de drev med og hvorfor de drev med det. Jeg spurte et par spørsmål. To av dem drev med vape, og den tredje drev med sigaretter, snus og cannabis. blant annet tatt andre ting. Men den personen som drev med røyk, snus og cannabis sa atvape er dårlig. Ikke driv med vape. Og når jeg spurte han hva synes du om lukten til sigaretter?  Liker du på en måte smaken? Da sa han, jeg liker smaken nå. Det er greit, jeg kan tolerere det. Men vedkommende nevnte at før de begynte med sigaretter, så luktet det veldig dårlig.


Når jeg spurte de som drev med vape, om hva de mente om sigaretter og sånn, så sa de at det var veldig ekkelt. At de aldri hadde prøvd det, og så videre. Og så spurte jeg dem også, hvis vape hadde lukta som sigaretter. Dere vaper, hvis det hadde lukta sigarett, eller det hadde vært noe liknende. Hadde dere prøvd det?  Hadde dere fortsatt vapet? De sier nei. Fordi ...


Men også noe jeg fant, som alle disse tre ungdommene hadde til felles, var at alle sammen begynte med enten vape, snus, eller røyk, med en annen venn. Altså gjennom en annen venn. Noen hadde foreslått, «ok, bare prøv." Og så plutselig prøver de, og så begynner de med det selv. En av dem, det var et tilfelle, det er litt spesifikt, men en av dem, det var da vennen hadde foreslått dem, bare prøv å lage en sånn boble. Bare ta en vape, lage en boble, bare prøv. Du trenger ikke vape etter det, bare lag en boble. De lagde en boble, og helt siden har de vapet sånn seks til sju ganger om dagen. Så, ja.


Yvonne: Det er fort gjort å komme inn i det, tydeligvis.


Mohamed: Ja.

 

Yvonne: Jeg tenkte bare også,Hedda, du leder jo det prosjektet som heter FRI,det er FRI som er ledet av helsedirektoratet,og du jobber jo med å oppdateretobaksforebyggende skoleprogramfor elever i ungdomsskolen. Først og fremst,du kan jo si litt om FRI, da,men hva tenker du når Mohammed forteller dette?

 

Hedda: FRI er et prosjekt som har som mål å revidere et skoleprogram, et tobakksforebyggende skoleprogram, som Helsedirektoratet har hatt i mange år. Det heter fristedet.no, og der ser vi at det er modent for revisjon, både fordi vi ikke inkluderer disse nye produktene som vi har på andre nikotin-produkter, men også fordi vi ser at bruken av sånne typer skoleprogram har endret seg. Så vi ønsker å tilby noe som er oppdatert, og tilgjengelig, og kunnskapsbasert, som lærerne kan bruke når de skal undervise i tobakksforebygging.


Så det gjør vi nå, og så er jo en del av prosjektet også å få det over på Ung.no, fordi vi vet jo at skolen er en veldig viktig arena for å nå alle unge, uavhengig av bakgrunnen, og motivasjon, og hva de selv oppsøker.

Samtidig så kan disse være interessant for veldig mange flere. Jeg er så heldig at jeg får sitte og svare på alle de spørsmålene som kommer inn til Ung.no på tobakkstema, og der er det veldig mange spørsmål som kommer inn, så det er tydeligvis en interesse for dette. Så vi tenker at å ha det tilgjengelig på Ung.no, så kan vi både nå det via skolen, med gode lærestøtteressurser som er knyttet til det innhold som ligger der, men også de som ikke får det via skolen. Så da prøver vi å nå litt bredere ut. Og nå snakker vi også litt om kampanjer mot røyk.


På siden av dette her, som ikke er direkte knyttet til dette skoleprogrammet, men som jeg også leder nå, er at vi planlegger å ha en stor kampanjesatsning om nikotin til neste år, som skal rettes mot unge. Så det skal jo inkludere alle nikotinprodukter, men særlig bygge kunnskap om disse nye, som vi ser at der er det mindre kjent, som Rikke sa, at vi har jo hatt en lang tradisjon for å ha kampanjer om skadevirkninger av røyk, og til dels også noe på snus, men vi har aldri hatt det på om vape før.

Og så er det jo dette med at nå er det ikke lov å selge e-sigaretter med nikotin i Norge per dag, men det kommer til å bli lovlig. Vi skal implementere et såkalt tobakksdirektiv til neste år, så da kommer det til å bli lovlig å kjøpe e-sigaretter med nikotin i Norge, men de kommer til å forby disse smakstilsetningene, så da blir det litt omvendt av det markedet som er i dag.


Men det som du spurte om, Yvonne, om jeg kjenner meg enig i det Mohammed sier om, at denne smaken er attraktiv, og det er jo det vi også hører når vi snakker med ungdommene, at det er attraktivt. Vi ser jo det også på hvordan de bruker det på sosiale medier, og det går challenger på å blåse ringer. Vi vet jo at det er en tobakksindustri som er veldig interessert i å skaffe seg nye brukere. Når disse røykerne etter hvert ikke fortsetter å opprettholde markedet, så vil de ha nye brukere. Da er det veldig mange grep som går på å nå de ungefor å få dem avhengige. Nikotin er et ekstremt avhengig stoff, og særlig er ungdom sårbare for å utvikle nikotinavhengighet.

 

Yvonne: Rikke, hva tenker du rundt akkurat det vi snakker om nå? Både det med skolen som viktig arena for å nå dem,og det med den trenden som tydeligvis har tatt litt av?

 

Rikke: Grunnen til at ungdom prøver tobakksprodukter i utgangspunktet, det har jo alltid handlet om det sosiale, at det er ritualer rundt det, og det er noe særlig ved ungdomstida. Jevnaldrende blir jo superviktige i den perioden. Man vil ha disse symboler på lett opprør, på at man er litt tøff, og at man prøver noe nytt. Det er noe i dette symbolske landskapet som man må ha med seg, hvis man ønsker å forstå hvorfor ungdom synes det er spennende, og har lyst til å teste det i utgangspunktet. Når det gjelder disse trendene, er Hedda inn på noe superviktig her, for det er en viktig utvikling.


Hvis man tenker over tid, så er det jo det digitale, og dette med sosiale medier og de her plattformene, og hvordan det har gjort at nye trender oppstår, og de er mye mer globale i sin natur. Ungdomskulturen er ikke lenger bare forbeholdt det som skjer på Kløfta, eller oppe i Kinsarvik. Det er noe med at hele verden er blitt en stor ungdomskultur, og det med vaping er jo en veldig visuell praksis, at de kan synes det ser litt kult ut, er jo en dimensjon her.

Man skal i hvert fall ikke kimse av viktigheten av å føle seg kul, når man er et sted mellom 13 og 19 år. Det var også det vi snakket om litt i sted, det med smak. Smaken er ofte det som tiltrekker ungdommene til vape, og i tillegg til det, det blir ikke sånn ubehagelig. Man kan vape innendørs, det er mer vanlig å vape innendørs enn det er å røyke sigaretter innendørs. For sigaretten kan jo sette seg i veggen, mens vape, det lukter godt.


Mohammed: Hvis jeg går inn på toalettet på skolen, for der går VG3, og det lukter at noen har vapet. Det lukter litt godt, nesten som om noen har sprayet en parfyme. Jeg tror det er litt av det hvorfor ungdommene tiltrekker seg til vape.


Yvonne: Men tror du det kommer til å endre seg når det ikke blir lov å ha de smakstilsetningene lenger?


Mohammed: Ja, 100 prosent. Det jeg ofte hører folk ha til felles, er at folk vaper fordi det smaker godt, at folk velger vape over sigaretter, fordi sigaretters smak lukter ekkelt.


Hedda: Jeg vet ikke om Rikke og jeg hadde lyst til å si det samme her?


Rikke: Nei, det er jo klart at nå har vi snakket mye om e-sigaretter, så er det tre litt forskjellige produkter med omtaler i dag. De har veldig forskjellige produktegenskaper. Det er det jeg tenkte det er viktig å nevne her, er at det er et regelverk i Norge som sier at det ikke er lov å bruke tobakksprodukter på skolen. Det gjelder både lærere og elever. Det gjelder også e-sigaretter. Men jeg tror det vitner om at akkurat når det gjelder e-sigaretter, så er det mye mer forvirring rundt hva er det. Det finnes både med og uten nikotin.

 

Hvordan er det når det er uten nikotin? Er det da forbudt? Jeg får mange spørsmål fra unge om at hvis de kjøper, er det de som får straff, eller er det butikken som får straff? Så kjøper de jo på nett fra illegale kilder. Men det er veldig vanskelig for tollmyndighetene regulere alt det som blir kjøpt på nett. Så jeg tror det trengs mer bevisstgjøring rundt disse produktene. Der er det mye mer usikkerhet rundt hva er det egentlig, hvor farlig er det, hvor lovlig er det. Jeg tror også det er en del usikkerhet, spesielt rundt konsekvensene.

 

Mohammed: Når folk snakker om vape, så er det mer sånn at det ikke er så farlig. Folk tenker ikke på vape på samme måtesom de tenker på sigaretten når det gjelder hvor farlig det er for lungene, og så videre. Jeg tror det er en god del av grunnen til hvorfor ungdommer vaper en del. Det at det blir normalisert, fører også til at det blir normalt. Det er ikke sånn like tabu hermetegnsom, la oss si, sigaretter. Hvis noen røyker sigaretter, så er det mer sånn det er mer på å tenne negativt, men hvis noen vaper, eller snuser, så er det mer normalt.


Så jeg tenker det er i hvert fall det kampanjesystemet som skal iverksettes nå, kommer til å hjelpe en del med å gjøre at det burde være litt sånn tabu. Det er ikke riktig å vape når man er så ung, spesielt når man inkluderer tanken om at hvis man begynner med nikotin når man er ung, så har man mye høyere sannsynlig for å bli avhengig i resten av livet, enn om man begynner etter at hjernen er fullt utviklet.

 

Yvonne: Hva sier forskninga rundt det med konsekvenser?

 

Rikke: Sånn som Mohammed sier, de forstår det ikke helt. Hvordan skal vi nå fram med det? Nå sa Hedda litt om hva man er bekymret for, dette med å etablere nikotinavhengighet, og også det at man ikke har helt oversiktenover hva som er innholdet i alle disse e-sigarettproduktene, nettopp fordi de kommer fra et veldig bredt spekter av forsyningskilder. Men det som man har sett i tidligere studier, hvor man har sett på bruk over tid og kartlagt hva ungdom vaper, så har man jo sett at det har vært ganske utbredt å vape uten nikotin i Norge.


Men hvordan det ser ut akkurat nå, og kanskje tiden er inne også for å si at det har vært, man har sett en voldsom økning i bruken av e-sigaretter, basert på Ung i Oslo-studien, som består av over 25 000 13-19-åringer i Oslosom har svart på egen bruk av e-sigaretter.

 

Yvonne: Ja, kan ikke du si litt om den statistikken?

 

Rikke: Jo, det er det fordi man ser som tegn til et nytt bilde. For da ser man en dobling i andeler som har prøvd, nå er det 31 prosent som oppgir å ha testet e-sig i Oslo, og så har man andeler som bruker av og til, den har steget fra 4 til 14 prosent, og så har man også en økning i daglig vaping, selv om det er få som vaper daglig, men så er det nå 3 prosent som oppgir det. Men akkurat når man har den nye statistikken her, så har man samtidig ikke informasjon om de vaper mer uten nikotin.


Men det ser nå i hvert fall, hvis man skal stole på de tallene som har vært vist tidligere, så har det vært relativt uvanlig for ungdom å vape uten nikotin. Så det er jo også noe interessant i det, for det kan jo bidra til at det nettopp er fare som ufarlig, men så er det jo en ting om man ønsker å vape uten nikotin, men som Mohammed forteller at man gjerne tester av en venn, at det sirkulerer litt rundt, det er jo et produkt som er enkelt å dele, enkelt å prøve, så kan man jo ikke alltid helt vite om man vaper med eller uten nikotin.

 

Yvonne: Og Rikke, jeg bare lurer på, hva er det vape gjør med kroppen negativt i forhold til, la oss si, sigaretter? Hvilken effekt har den på lungene for eksempel i forhold til andre?

 

Rikke: E-sigaretten ble jo opprinnelig lagd som et skadereduserende alternativ til vanlige forbrenningssigaretter, så det er jo enighet om at å vape er mindre farlig enn å røyke. Med disse unntakene av at man får et produkt som inneholder noe som de absolutt ikke skulle være tilsatt, så er det mindre helseskadelig enn å røyke. Men det er jo absolutt en helsefare assosiert med å bruke e-sigaretter også for unge som ikke har en etablert røykevane fra før.

 

Mohammed: Kan man anta at folk som vaper tar inn mer røyk eller inhalerer mer enn folk som bruker sigaretter? Fordi du har en vape, og det er ikke en småsigarett som blir brukt, du kan ta veldig mange drag, så mye du vil nesten, til den går ut. Kan vape bli enda farligere da, fordi man ikke tenker på hvor mye man tar?

 

Rikke: Du har helt rett i at en del av de som vaper fast, de har en mye mer hyppighet i inntak. Fordi en av de kjennetegnene med en vanlig sigarett er jo at man tenner den opp, røyker den, og så har den en start og en slutt. Men e-sigaretten har jo ikke det på samme måte. Men det er nok viktig å skille mellom det å røyke og det å vape, det er likevel to forskjellige ting, fordi det er noe som skjer med den forbrenningen som gjør at en sigarett, tobakksigarett, røyker du på den måten du skal bruke det produktet, så dreper det halvparten av brukerne i løpet av et liv. Så det å røyke er jo så ekstremt farlig, så det å sammenligne ting med tobakksigaretter er vanskelig.


Yvonne: Det var bra spørsmål å ha, da. Det er kanskje ikke så mange som har tenkt på akkurat det. Da har vi jo en stor oppgave med det å nå ut med de kampanjene. Kan ikke du si litt om hva vi egentlig tenker rundt budskap i kampanjen, og litt kanaler vi har tenkt å nå dem på?

 

Hedda: Det er veldig viktig det Rikke sier, at vi har en kommunikasjonsutfordring når det gjelder sammenligningen, som ofte blir gjort. For sammenligner man med vanlige sigaretter, så er både snus og røykene og e-sigaretter mindre farlige. Men det er jo for de som allerede er avhengig av vanlige sigaretter, så ønsker vi jo ikke at folk som ikke er avhengig av noen form for nikotinprodukter begynner å bruke dette, fordi de har et selvstendig skadepotensial.


Og så har vi jo en regjering som har lansert en tobakksstrategi, der ett av målene er å legge til rette for at alle som er født i 2010 og senere skal være tobakksfri, og det inkluderer alle, også tobakksfrie produkter, men med nikotin. Så det er jo den tobakksfrie generasjonen som er målet. Så kampanjen vår støtter opp under dette med å si litt mer, og målet er jo å skape bevissthet rundt det, men kommunikasjonsvirkemidlene kommer til å være mer sentrert rundt hva avhengighet gjør med deg, og hvor fri er du egentlig hvis du er avhengig av for eksempel nikotin.


Og vi vet jo at, som jeg sa, at unge har lettere for å bli avhengige av nikotin. Vi vet også at nikotin kan påvirke hjernen når den fortsatt er under utvikling, som Mohammed sa i sted, og hva slags kognitive konsekvenser det kan ha, det forskes det stadig på, og vi jobber tett med forskerne på FHI og videre med å se hva de ytterste konsekvensene er der, men det trengs mer forskning for å vite helt konkret.

Men jeg tenker vi har jo også et ansvar å være føre var her, og at vi ikke vil at så mange som det kan potensielt kan bli, skal være avhengige. Og en ting som Mohammed også sa var at disse e-sigarettene potensielt kan ha veldig, veldig mye nikotin i seg uten at man egentlig så det.


Jeg så en dokumentar fra Danmark der de sliter litt med det samme problemet dermed ulovlige produkter, og det er disse puffbars som er veldig populære der, som hadde 20-40 ganger nikotininnholdet til vanlige sigaretter i en sånn, men det er jo mange flere puff da, men liksom Rikke sa at man kan jo få ganske mye i seg med disse her. Så det er litt sånn produktutviklingen skjer fort her også, så vi jobber med det, vi løper litt etter produktutviklingen med arbeidet vårt.

 

Yvonne: Men Mohammed, det som Rikke sier nå, og det som Hedda er inne på, og det som du selv har av informasjon rundt denne tematikken, hva er det som gjør deg mest bekymret som en ungdom, og er delt av med de andre ungdommene?

 

Mohammed: Det som gjør meg mest bekymret er den detaljen, at jeg merker at nesten alle jeg spør når det gjelder vape eller røyk, når jeg spør dem hvorfor de begynte, eller hva som fikk dem til å begynne, så refererer de alltid til en situasjon hvor de har blitt tilbudt. Det får meg til å konkludere at når man har mange rundt seg som vaper, eller driver med nikotin, så er det veldig høy sannsynlig for at man begynner med det også. Det var en liten komisk situasjon hvor jeg var i klasserommet, og så spurte jeg en person hvem var det som introduserte deg, eller hvordan kom du inn i det, og så bare så personen bak seg, og bare, den personen der, ikke sant? Fordi de var gode venner, og den ene startet med å vape, og så foreslo den andre.


Det som bekymrer meg mest er jo at hvis du er rundt noen som vaper, så kan det være at du vaper også, og da kommer det en negativ tanke om, ikke sant?  Hvis du har veldig gode venner, men noen andre vaper, så kan du være bekymret over, ok, burde jeg kanskje distansere meg litt, hvis jeg ikke har lyst til å begynne med det? Kan det hende at de påvirker meg til at jeg tenker sånn, ok, jeg kan bare prøve det en gang. Så hender det at jeg plutselig blir avhengig.

 

Yvonne: Og hvis sånn som Hedda da, som skal i gang med kampanjer for å nå ut til deg og alle de andre, hva er det du tror som skal telle for at de liksom tenker seg om?

 

Mohammed: Ok, så det har vært noen situasjoner, eller ikke situasjoner da, men det har vært noen ganger hvor skolen kommer og har kampanjer, eller, ikke skolen kommer og har kampanjer, men når vi så på en eller annen kampanje i klasser og mer eller noe, eller vi skal på kino og alle sammen, fordi vi har blitt belønnet med noe, og så kommer det en sånn kino-reklame, sant? Eller vi ser en billboard på TV-banestoppet, og så står det sånn, ikke røyk, et eller annet. Så noen ganger så hører jeg sånne små kommentarer, sånn, nå får jeg lyst til å røyke enda mer, sånn. Sånn, folk som tuller litt og er sånn, ja, jeg bryr meg ikke, sant?


Sånn, og så spør jeg, og så spurte jeg også, de tre ungdommene jeg spurte litt spørsmål, for å spørre dem sånn, hvordan begynte du og alt det der, alle sammen sa at, når jeg spurte dem, hva bryr du deg egentlig når du ser sånne kampanjer? Alle svarte i og ta, sånn, jeg gir faen. Men det er fordi det er sånne kampanjer som kommer av og til, da. Det er ikke på en måte nett, så det er ikke på en måte system, da, som liksom skal prøve å informere ungdommer, sånn, som vi skal ha nå snart.


Så det jeg tenker er at, hvis det er sånne kampanjer her, sånn av og til, hvis det bare er noen som forteller dem sånn, ikke røyk, det her er konsumentene, sånn, så kan det enda være at de er sånn, de bryr seg ikke. Men hvis det er et kampanjesystem, da, som vi skal begynne med snart, så kan det hjelpe til å på en måte gjøre det som en liten tabu, på en måte. At jeg tenker at, hvis vi skal virkelig forhindreungdommer og unge folk fra å begynne med ting de ikke burde begynne med, så burde vi kanskje gjøre det til en sånn kulturell, sånn, ish. Det er litt sånn rart at du røyker, og ja.

 

Yvonne: Ja, veldig bra oppsummert. Veldig gode tanker du har rundt det. Jeg tenkte å spørre dere andre to også. Rikke, hva er det du tror som skal telle for at man skal få ungdom til å unngå å bruke dette her?

 

Rikke: Jeg tror at Mohammed er helt spot on. Ungdommene må selv synes at det er ukult. Det er noe med, grunnen til at de bruker det i dag, handler jo om at det er en identitetsmarkør, sant. Det er noe de gjerne tester for å ha prøvd, for å føle at, ja, for å få litt positiv oppmerksomhet, sosiale anerkjennelse, for at de er en del av gjengen Så hvis man ønsker å få den her sosiale praksisen til livs, er man avhengig av å ha ungdommene med seg. De må selv tenke at dette ikke er noe fett å drive med.

 

Mohammed: Ja, fordi jeg ser sånn, jeg hører sånn veldig sjeldent at noen har drevet med kokain, men det er fordi det er veldig sånn kokain. Det er kokain, ikke sant? Det er noe folk distanserer seg fra, fordi det er tenkt på som en veldig sånn hard type rus. Og heroin hører jeg aldri om, at en eller annen ungdom jeg kjenner har drevet med heroin. Fordi det er veldig sånn rart å drive med det, men vape og cannabis og sigaretter og sånt, det har blitt mer sånn normalisert.


Blant annet kanskje fordi vi ser voksne drive med det så normalt. Jeg hørte at en person spurte, hvordan fikk du røyka først? Fordi de sa at de begynte det da de var 15. Så sa de at, ja, jeg bare tok en fra moren min. Jeg bare fant en sånn syk pakke i veska til moren hennes, og så bare tok jeg den. Så jeg tror det også kan stemme fra at foreldrene deres bruker det også. Også i hvert fall det som ...

Men sånne konsekvenser er jo også veldig viktig å vite om. Det kan jo også hindre folk.


Grunnen til at jeg valgte å... Det er også litt religiøse grunner jeg valgte å ikke røyke og sånt. Men det som virkelig skyndte meg bort, var at jeg hørte at hvis man driver med nikotin fra en ung alder, så kan det påvirke ulike deler av hjernen, sånn permanent. At man blir sånn for mindre ... At oppmerksomheten din er mindre sånn fokusert. At man kan få verre hukommelse hvis man røyker mye fra en ung alder, hvis hjernen din ikke er sånn fullt utviklet. Det er litt av det.

 

Yvonne: Hedda. Har du fått mange gode tips?

 

Hedda: Veldig. Dette er kjempe ... Altså jeg tenker jo at Mohammed har skjønt det. Og det er jo litt det vi prøver på. En ting er jo at vi ser at det å kommunisere om tobakk, der har vi jo hatt tidligere typisk disse hardt slående kampanjene med folk som hoster blod og tjære som renner ut av lungene. Vi har på en måte litt lukket det kapitlet. Ser at det ikke ... Det kan kanskje skape en sånn ick-faktor på kort sikt.


Men vi må jobbe litt mer på målgruppens premisser. Så det er jo derfor vi er så opptatt av å teste både kampanjer og annet informasjonsmateriell på målgruppen for å se at dette resonnerer og er noe de er interessert i. For ellers nå kan man jo bare scrolle forbi hvis det er noe som er ekkelt å se på.


Men jeg tenker jo at det viktigste vi må gjøre er jo å jobbe med flere tiltak samtidig. En ting er jo å lage kampanjer. En annen ting er jo disse regulatoriske virkemidlene som vi jo har muligheten til. Tilgjengelighet, pris, ikke sant? Og så kjempegodt poeng fra Mohammed er jo at i tillegg til at vi må lære de unge om både konsekvenser og ta gode valg, så må vi også bevisst gjøre lærere og foresatte og andre som jobber med og rundt unge hva slags påvirkning de har. Det er litt vanskelig å selge inn et budskap om at det er dumt å snuse når du står som lærer og snuser selv, ikke sant? Og at man har bred kunnskap om hva veien til å anvende nikotinprodukter er.


Men ikke minst hvordan kildene til å skaffe seg det også. Vi vet at Snapchat er en veldig lettvint kanal å få tak i disse ulovlige produktene som det er per i dag. En ting som de også er bekymret for i Danmark er jo at når du får kjøpt puffbars via en taxisom du har blitt kjent med over Snapchat, så er det potensielt andre farlige produkter i den bilen. Da blir du plutselig kjent med et langermarked. Det er greit å vite om når du er ansvarlig eller er rundt unge.

 

Mohammed: Og Hedda, jeg likte det du sa med at konsekvenser, det er veldig viktig å vite om konsekvenser, men kunnskapen man har om konsekvenser kan ofte ha en kortvarig effekt på hvor mye det hindrer deg fra å gjøre noe. Og jeg tror grunnen til det er blant annet fordi mange som driver med noe de ikke burde drive med på en ung alder, kanskje er fordi de har et litt sånn på en måte jeg lever i nå tiden type mindset. Det er sånne konsekvenser jeg får i fremtiden, jeg trenger ikke tenke på det så mye nå. Jeg lever for å ha det gøy nå, jeg lever ikke for å bli sånn 80 år gammel, sånn type tankegang.


Og derfor, som Rikke nevnte også, det er med at det er sånn normalisert.

Hvis det er normalisert så kommer de til å begynne med det, og da er det normalt for dem å bruke det. Selv om de har den der, i hvert fall hvis de har den der tankegangen om at det går bra, det er konsekvenser i fremtiden. Men hvis det ikke er normalisert, og hvis det er rart å bruke det, hvis det er sånn tabu å bruke det, så kommer det til å gå utover den tankegangen. Da er det mer sånn, da tenker de ikke så mye på, da kommer konsekvensene til å spille mer rolle, fordi det er sånn, ok, det er ikke kult å drive med det, og i tillegg til det så får jeg konsekvenser. I stedet for jeg får konsekvenser, det er jo greit jeg kan deale med det, men det er kult å gjøre det, så jeg gjør det uansett.

 

Yvonne: Rikke?

 

Rikke: Ja, og så tror jeg også det er viktig å ha med seg at de ungdommene som begynner med tobakksprodukter tidlig, for det ser man at de som begynner å røyke og snuse og bruke e-sigaretter fra en ung alder, det er også en særlig sårbar gruppe ungdom. De er typisk mer spenningssøkende, rapporterer høyere problemadferd, og har en del andre sårbarhetstrekk. Så det kan jo være greit for de som møter disse ungdommene på en daglig basis, å også tenke på de som går på ungdomsskolen, som er aktive tobakksbrukere, som en potensiell litt sårbar gruppe også.

 

Yvonne: Her er det mye vi skal ta tak i fremover. Så vet jeg ikke om det er noen som har siste ordet, som har lyst til å ta siste ordet før vi runder av?

 

Hedda: FRI-programmet har blitt testet og effektmålt tidligere, og en av suksessfaktorene til FRI er at det er bygget opp rundt teorier om sosial innflytelse, og det ser vi også når vi lager nytt materiell nå. Veldig mange unge sier at de synes det er fint å få gode argumenter og støtte i at det er greit å si nei, og hvordan man sier nei, og dette med å skape en slags sosial inkludering i å stå utenfor, eller å ikke ville prøve. For det er mange som prøver selv om de ikke har lyst også. Så det prøver vi å understøtte litt. Det er litt av den flertallsmisforståelsen som Rikke nevnte i sted, med at de fleste bruker jo faktisk ikke. Så det å synliggjøre det, og det er ikke så vanlig, det er ikke alle som driver med det, det er også ganske viktig å fortelle om.

 

Yvonne: Godt poeng. Det var dessverre alt vi rakk for i dag, og dette er jo siste sendingen vi kjører i 2023, så veldig artig å kunne avslutte på denne her måten, og takk så mye for at dere kom hit i studio i dag. Rikke Tokle, som er forsker ved OsloMet, Hedda Refsum-Schultz, som er ansatt i Helsedirektoratet og prosjektleder for FRI, og ikke minst Mohammed Al-Karbawi, som er med i DigiUngdomspanel.

 

Alle: Tusen takk. – Takk.


Jeg håper dette var nyttig for deg som lytter på. Ta gjerne kontakt om du har lyst til å snakke med oss om prosjekter som er rettet mot barn og unge. Les mer om oss på digiung.no. Du kan også melde deg på nyhetsbrev for å få jevnlig oppdatering fra programmet.

 

333 visninger

Siste innlegg

Se alle

Comments


Innlegg: Blog2_Post
bottom of page