Endrede bruksmønstre blant unge – en felles utfordring for offentlige virksomheter

Unge orienterer seg i dag i et digitalt landskap preget av kunstig intelligens, sosiale medier og løsninger som tilbyr raske, tilpassede svar. For mange offentlige virksomheter har dette fått konsekvenser. Dette var hovedtemaet da virksomhetene i DigiUng-samarbeidet nylig møttes.

Bildetekst: Gruppebilde av alle som deltok på fageierforumet i Tromsø.

Flere virksomheter opplever nå endrede bruksmønstre og nedgang i trafikk og besøkstall etter at Google lanserte «AI Overview», der brukerne i større grad får svar direkte i søket uten å klikke seg videre til kildene. 

Brukerundersøkelser fra ung.no viser at ungdom bruker KI mye i hverdagen for raske avklaringer, men at de foretrekker menneskelige svarere når det gjelder mer alvorlige spørsmål av personlig og sensitiv karakter. Dette peker på et område som flere offentlige virksomheter nå står i. Ungdom har behov for rask tilgjengelighet og raske svar, samtidig som tjenestene må sikre kvalitet og trygghet. 

Dette var utgangspunktet da virksomhetene i DigiUng møttes med «endrede bruksmønstre blant unge» som tema. Utviklingen påvirker alle aktører med ungdom som målgruppe, som jobber med å gjøre informasjon, råd og hjelpetjenester tilgjengelige. Når unge i økende grad møter offentlig informasjon gjennom KI og kommersielle plattformer, utfordres både hvordan informasjon når frem og hvordan den forstås.  

Hvordan endrede bruksmønstre merkes i praksis

Gjennom foredrag fra flere av virksomhetene ble det belyst hvordan endrede bruksmønstre påvirker deres evne til å nå ut til ungdom. Medietilsynet bidro med fersk innsikt fra Barn og medier-undersøkelsen, som viser hvordan digitale plattformer i stadig større grad er designet for å holde på oppmerksomheten til barn og unge. 

Bildetekst: Lars Gimse fra Udir var en av ni virksomheter som holdt innlegg. 

Det kom også frem erfaringer med hvordan disse endringene merkes i direkte møte med ungdom. Flere pekte på at unge i dag forventer raskere, mer tilpassede og mer dialogpregede svar enn tidligere, og at KI har blitt en naturlig del av hvordan de søker, vurderer og tolker informasjon. Samtidig ble en felles utfordring løftet frem: kvalitetssikret offentlig informasjon konkurrerer med kommersielle aktører og KI-genererte svar, der det ofte er uklart hvor informasjonen stammer fra.

Et offentlig kvalitetsstempel for informasjon 

Disse erfaringene ble videre utforsket i gruppearbeid, der deltakerne diskuterte hypoteser om ungdoms digitale vaner og konsekvensene for egen virksomhet. 

Et mulig tiltak som ble diskutert, var å etablere et offentlig kvalitetsstempel som kan hjelpe unge med å vurdere om informasjonen er trygg og til å stole på, på tilsvarende måte som svanemerket eller nøkkelhullsmerkingen brukes i dag. Dette ble trukket frem som relevant i en hverdag der unge ofte må navigere mellom mange kilder til informasjon.

Samtidig ble betydningen av samarbeid løftet frem. Flere pekte på behovet for tettere samspill både mellom virksomhetene i DigiUng og med yrkesgruppene som møter ungdom i hverdagen, som helsesykepleiere, rådgivere og lærere. Disse ble nevnt som viktige brobyggere mellom offentlige tjenester og ungdom.  

Felles innsikt og samarbeid på tvers av virksomheter

Samlingen ga virksomhetene en felles arena for å utveksle erfaringer, refleksjoner og innsikt fra eget arbeid, og for å bygge videre på aktiviteter som allerede er i gang. Ved å møtes på tvers av sektorer fikk deltakerne bedre kjennskap til hverandres initiativer og til hvordan ulike virksomheter arbeider med ungdom som målgruppe. Dette la til rette for mer samordnet forståelse og samarbeid om utfordringer som berører ungdom.

Samlingen viste et bredt engasjement og en felles interesse for å håndtere konsekvensene av endrede bruksmønstre blant unge. Felles innsikt og erfaringsutveksling er et viktig grunnlag for å utvikle løsninger og tiltak som bidrar til å nå ungdom med råd, informasjon og veiledning i et digitalt landskap i endring.

Frode Lien fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) understreker verdien av økt innsikt i hverandres arbeid.

– For oss i HK-dir var det nyttig å få bedre innsikt i hvordan de ulike virksomhetene arbeider med ungdom som målgruppe, og hvilke initiativer som allerede er i gang. Det gir et mer realistisk bilde av helheten enn det man får når man kun ser sin egen tjeneste.

Frode pekte også på at dette er en felles utfordring og at erfaringsdeling rundt temaet kan åpne for nye samarbeidsmuligheter. 

– Vi ser at endrede bruksmønstre blant unge påvirker oss alle, derfor er det enda viktigere å forstå hvordan tjenestene henger sammen. Når vi får bedre kjennskap til hverandres arbeid, blir det også lettere å se hvor tjenestene kan utfylle hverandre, og hvor det er behov for tettere samarbeid. I en situasjon der ungdom beveger seg på tvers av plattformer og kilder, er det avgjørende at vi også utvikler mer sammenhengende tilbud på tvers av virksomheter.